Trøndersommer

Så var jeg altså endelig hjemme i Norge igjen. Uten jobb, uten noe sted å bo, men det er ikke noe stress når man kjenner så mange snille mennesker som tar imot husgjester og huspassere. I to uker skal jeg nå sulle rundt i favorittbyen min og nyte finværet som forhåpentligvis holder seg. Badetur på Lian. Badehelg i Landsbyen. Soria Moria-laiv på Oppdal. Det skal bli så bra.

Det er selvsagt ting jeg savner i Bristol. Jeg kom til byen i går kveld, og det var en liten stund i går ettermiddag da jeg satt sammen med noen venner og ikke hang med på noe som helst av det de snakket om, fordi jeg har vært borte en stund og var "ute av loopen", så å si. Å komme hjem og føle seg som et utenforstående objekt blant en gruppe veldig interne mennesker er ikke nødvendigvis så fryktelig morsomt. Akkurat da savnet jeg faktisk Bristol, med sine vakre parker, flotte shoppinggater, fine statuer og monumenter, og billige spisesteder. Men i stedet for å tenke på hva jeg savner derfra (og ønske litt at jeg hadde blitt værende), er det bedre å tenke på det jeg ikke savner. Slik som bråket fra nattklubben fire netter i uka. Lukten av søppel i gatene (ikke slik som i Norge, hvor luften omtrent alltid er frisk og lukter godt). Vann fra springen som ikke smaker godt i det hele tatt. Vegg-til-vegg-teppe i alle rom, til og med badet. To separate kraner i vasker - himmel så upraktisk! Og ikke minst det forferdelige jobbstedet. Min svenske kollega kunne fortelle at det bare har blitt enda verre i løpet av sommeren, så nå er jeg hellig overbevist om at jeg gjorde det rette da jeg sa opp. Herlig.

Til helgen skal jeg ut i skogen. Åh som jeg har savnet skog. Det blir dugnadshelg i Landsbyen, og jeg akter å ta med badetøy og håndkle. Det er faktisk år og dag siden sist jeg var der oppe, og i alle fall siden sist jeg badet der, så nå er det jaggu på tide! Og etter helgen skal jeg få spille mer Star Wars-rollespill. Det skal bli storveis. Deretter er det bare en uke igjen til laiven. Ikke minst gleder jeg meg til den fordi det kommer noen venner sørfra, som jeg gleder meg til å treffe igjen. Det er rett og slett veldig mye å glede seg over i disse dager, og kkurat nå har jeg det ganske bra.

På loffen

Livet mitt er i stadig forandring, og selv i perioder hvor jeg hadde trodd jeg ville holde meg stabil og i ro, har den lunefulle skjebne vist seg med andre intensjoner. Tiden i England er ganske snart over, og om bare fem dager reiser jeg tilbake til Norge for godt. Jeg gleder meg og gruer meg på én gang. Gleder meg fordi jeg har savnet mitt vakre, vidunderlige Norge så mye, og det skal bli så godt å komme tilbake til slik en fin velferdsstat som tar vare på sine sykemeldte. Gruer meg fordi jeg er arbeidsledig, og i det øyeblikket jeg forlater leiligheten her borte vil jeg også være hjemløs. Arbeidsledig og hjemløs. Det høres skummelt ut, ikke sant? Finnes det ikke et navn for slike? Boms? Kommer jeg til å bli en boms? Kommer jeg til å ende mine dager som tigger utenfor Oslo City? Skummelt, men spennende. Jeg skal leve på loffen fram til jeg finner ny jobb og får råd til å ordne med leilighet. Jeg har aldri levd på loffen før. Har alltid hatt et sted å bo, alltid hatt en eller annen form for inntekt, om enn lav og stakkarslig. Dette blir en helt ny opplevelse, og derfor gleder jeg meg til det, også.

Det er slike tanker som gjør at jeg tidvis trekker mitt Krepse-tegn i tvil. Krepser skal jo verdsette et trygt og stabilt hjem over alt annet. På sett og vis gjør jeg jo egentlig det, men jeg har også noe såpass ukarakteristisk for Krepser som en intens eventyr- og opplevelseslyst. Jeg elsker å reise, og føler meg nærmest tvunget til å flytte med jevne mellomrom. Holde meg på ett sted resten av livet? Utenkelig! Jeg funderer på om dette kan komme av at jeg egentlig skulle vært Tvilling - jeg ble jo født et par uker for sent, og nettopp dette førte til at jeg ble Kreps i stedet. Noen astrologibøker hevder at man preges av det tegnet man egentlig skulle ha blitt født i, dersom man har ankommet tidligere eller senere enn planlagt. Kanskje det? Jeg har i alle fall mange andre planeter i Tvillingene også, så forklaringen kan muligens ligge der. Eventuelt har ikke dette noe med astrologi å gjøre i det hele tatt, men jeg synes nå det er litt morsomt, jeg da. Man har kanskje ikke empirisk og vitenskapelig bevis for at astrologi ikke stemmer, men man har ikke noen flere bevis for at det ikke gjør det, heller.

Men dette ble litt ved siden av saken, som er min kommende fremtid på loffen. Kanskje jeg skal ha en egen liten blogg om nettopp det, slik som jeg har hatt om Bristol. Kanskje den skal hete "Vero på loffen"? Eller noe annet. Eller kanskje jeg lar være. Kanskje det å være på loffen viser seg å være så tidkrevende at jeg ikke får tid til å blogge i det hele tatt. Det blir så spennende å se, og jeg gleder meg oppriktig til å få denne opplevelsen i livet. Helt sant.