Hodeplagg

Dagens takknemlighet går til nifty hodeplagg! Denne sesongen er det særlig bereten som har fanget min oppmerksomhet. Det begynte med at min kjære Ingrid hadde glemt igjen sin hvite beret hjemme hos meg, og jeg brukte den litt fordi den så så kul ut. Så fikk hun den tilbake før hun reiste til utlandet, og jeg fant ut at jeg savnet den så mye at jeg bare måtte ha min egen. Jeg dro derfor innom Hattebutikken på vei hjem fra jobb i dag, for å scanne mine muligheter. Og sannelig, der hadde de absolutt et respektabelt utvalg. Det tok ikke mange minuttene før jeg forlot butikken med mitt nye hodeplagg: En hvit beret i ull med en hvit sløyfe på siden. Jeg falt pladask for den sløyfen, altså. Den får meg til å føle meg veldig jentete, men det får så være. Ikke var den dyr, heller. Og den vil passe så fint sammen med hvite hansker, et hvitt skjerf, og den røde ullkåpa jeg skal sy nå snart. Jeg har også en mistanke om at min nye beret etter hvert vil få en familie, kanskje en rød søster og en grønn bror?

Litteraturblogg

Jeg nevnte visst tidligere noe om litteraturbloggen jeg skulle starte. Det har gått litt sakte i starten, men hjulene har nå såvidt begynt å gå. Ettersom i alle fall et par stykker i utgangspunktet var interessert i enda mer unyttig å bruke internettiden sin på, deler jeg linken her.

The Story Girl - Veros litterære verden

Terningkast: Bryllup

Jeg har etter hvert begynt å gjeste så mange bryllup at jeg føler meg kvalifisert til å evaluere dem. Først ute er bryllupet til venninna mi Hanne, som gifta seg nå sist helg, lørdag 26. september. (Nettsiden deres finnes på haslene-hox.no)

Brud og brudgom: 6
Hanne var akkurat så vidunderlig skjønn som alle nok forventet, og Sindre var svært stilig og kjekk i bunad (med hatt!). Det perfekte par. Som de strålte!

Fotomuligheter: 6
Både brud og brudgom lot seg villig fotografere ved en rekke anledninger. Under vielsen, på kirketrappa, før og under og etter middagen. At jeg ikke kunne ta bilder innendørs eller etter mørkets frembrudd er kun min egen skyld for å ha ødelagt blitsen min. Hanne er virkelig fotografens drøm, og selv fra mitt begrensede utvalg har jeg alt funnet flere favoritter. (Et utvalg finner man på min smugmug-side.)

Grining: 5
Jeg pleier ikke å grine i bryllup. (Jeg kan snakke om hva jeg "pleier" og ikke etter å ha vært i fire stykker, sant?) Jeg smågrein litt under talene til Helge og Rigmor i fjor, og ble litt blank under vielsen til Jen og Tor i sommer. Denne gangen var saltvannet på plass allerede da brura kom gående opp til alteret, med en småskjelvende bukett i hendene. Men så var jo også Hanne så vakker at det nesten var vondt å se på. Det hjalp heller ikke mot snufsefaktoren å se Sindre tørke bort noen tårer der han satt foran presten. Jeg griner jo som oftest mest av å se andre grine, og det var mange blanke øyne og en del snufs denne dagen. Talene deres bidro også litt.

Taler: 4
Jevnt over var det mange gode taler og talere. Stikkordet her er "mange". Av alle bryllup jeg har vært i har jeg aldri hørt så mange taler, verken under middag eller kaffe/kaker. Middagen varte i fire og en halv time(!), og blant de ti(!) talerne var noen mer skravlesyke enn andre. Dette var en noe ny opplevelse for meg, da jeg er vant til at tale er noe man kun ofrer seg til å holde fordi det er ens plikt, og da skal det helst skje fort. Men det var gode taler, altså. Jeg lo godt mer enn én gang.

Middag: 5
Deilig middag og kjempegod mat, og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i lammekjøtt. Dette var gode saker, også med to serveringer, til og med! (Jeg klarte riktignok bare én, da jeg jo måtte spare litt mageplass til etterpå ...) Serveringen gikk tidvis uendelig sakte, noe som bidro til at middagen varte så lenge. På ett tidspunkt gikk det nesten et kvarter fra da en stresset toastmaster ga signalet, til maten ble bragt fram (og det etter at de tidligere hadde snakket med ham og sagt at de var klare og bare ventet på tegn). Men den som venter på noe godt, osv. Et nydelig måltid, med god drikke til! Det er tross alt bedre å ha god tid til å spise, enn å stresse seg gjennom det.

Kaker: 5 (men egentlig 6)
Et bredt utvalg på bordet, alle kakene var kjempegode (alle jeg rakk å smake, i alle fall), og det var rikelig til alle. Det var til og med vafler! Jeg er stor fan av vafler. Det eneste som trekker ned er at jeg ikke fant yndlingskaken min, men siden den kommer fra bakeriet Franske Nytelser i byen var ikke det så rart, så nå gjør jeg meg bare vanskelig.

Gjester: 5
Jeg var smånervøs i forkant, fordi det kun var Johan og Marte jeg kjente av alle gjestene. Så viste det seg at to andre også var bekjente som jeg såvidt visste av, og etter å ha dristet meg til å også prate med en hyggelig forlover og en skravleglad bestemor følte jeg meg mer avslappet. Det er vanskelig å være så sjenert og sosialt utrygg som meg, men til å være et selskap med så mange ukjente gikk det svært godt, og jeg koste meg, jeg. Jeg må også trekke fram faren til Sindre som stod for mange flotte bilder, mye god underholdning, og generelt bra stemning. For en utrolig kul fyr!

Sted: 6
Da jeg hørte at vi skulle være langt uti gokk oppi fjellet, var jeg litt skeptisk. Kaldt og forblåst og tungvint, tenkte jeg - og tok skammelig feil. Jeg legger meg flat. Grødalen var et nydelig sted, for tiden stappfull av vidunderlige høstfarger. Vangshaugen er en fantastisk plass, så naturskjønn, historisk og romantisk. Brudeparet la også alt til rette for at jeg skulle ha råd til overnatting (halvt arbeidsledig og pengelens nyutdannet slask som jeg er) og for at jeg skulle få eget rom (i stedet for å dele med noen ukjente). Suppa fredag kveld samt frokost lørdag og søndag var inkludert. Fabelaktig! Jeg kunne blitt værende mye lenger med den største fornøyelse.

Sluttkarakter: 6-
Et helhetlig svært godt gjennomført bryllup som bar preg av god og gjennomtenkt planlegging. Stappfull av estetiske sanseopplevelser (alt fra den skjønne brud til de nydelige kaker til den storslåtte natur). God stemning, bra sted, bra folk. Og jeg dro hjem med et stilig bordkort, et pent hefte full av sanger, og et polaroidbilde av meg selv som aller skyldigst mumser kake. En kjempeopplevelse jeg aldri vil glemme, og definitivt verdt å gå glipp av en arbeidshelg for.

Helseflaks

Gang på gang i løpet av de siste par ukene har jeg vært på randen til å bli syk, type forkjølelse og/eller influensa. Og gang på gang har det gått over av seg selv før det i det hele tatt har begynt skikkelig. Sett sånn flaks, da. Jeg fylles av takknemlighet til immunforsvaret mitt, som gjør en slik fantastisk jobb med å bekjempe alle disse snuskete bakteriene jeg til stadighet klarer å tiltrekke meg.

Men ennå har man helsa

Jeg var så klar for den forkjølelsen som så tydelig lå der og ulma tidligere i uka. Både psykisk og fysisk klar for at nå, nå braker det løs. Det måtte jo bli min tur før eller siden - absolutt alle jeg kjenner er eller har nylig vært syk.

Men neida. Det ble med de symptomene som såvidt tittet fram tirsdag og onsdag kveld, og litt i går. I dag har formen vært helt som vanlig, og jeg kan ikke gjøre annet enn å applaudere immunforsvaret mitt. Det er jo magisk! Fattig er jeg, men i det minste har jeg helsa.

Forsinka forkjølelse

Jeg antar jeg bør være glad for at det ikke har kommet noe særlig symptomer før nå. Og jeg beholder ennå håpet om at det ikke blir stort verre enn dette. Det er aldri for sent å sjokkbombe kroppen med vitaminer! Samtidig kan jeg trøste meg med at jeg nå har gyldig grunn til å pakke meg inn i trendy luer og skjerf.

Post-laiv

Jeg har laivet. Og afterlaivet. Og afterafterlaivet. Og jeg har blinget meg på byens mest dansbare utested med tilhørende komplimentering fra ukjente mennesker. Må rett og slett bare innrømme at de to siste helgene har vært de beste jeg har hatt på lenge. Helga før disse, da jeg var i Oslo, var heller ikke så ille.

Sist torsdag hadde jeg jobbintervju. Det var kult. Jeg fikk ikke jobben. Det var egentlig også kult. Å være alene om ansvaret for 24 eldre gjennom en lang natt fristet i grunn veldig lite. Og enn så lenge har jeg fortsatt noen vikartimer på fine Lade. Jeg lever trangt, men jeg lever.

Sanseinntrykk

Det lukter veldig godt ute etter at det har regnet. Og masse regn er helt fantastisk kult når jeg er innendørs. Eller kommer til å være det ganske snart. Det beste er når det regner om kvelden når jeg legger meg. Å ha vinduet åpent og høre på regnet er både beroligende og søvndyssende.

Jeg så også en regnbue tidligere i kveld. Den var rimelig svær, med flotte farger, og det slo meg at det er veldig lenge siden sist jeg så en regnbue. Jeg kan ikke med sikkerhet huske når det var, faktisk. Derimot husker jeg at jeg så regnbuer både titt og ofte da jeg var liten. Det får meg til å lure på om det har blitt færre regnbuer med årene, eller om jeg bare har blitt dårligere til å legge merke til dem. Jeg skal begynne å speide mer årvåkent fra nå av, for regnbuer er fine.