Smerte

Man skal ikke kimse av å ha smerter en gang i blant. Hvordan skal man ellers huske hvor utrolig skjønt, deilig og fantastisk det er å være uten dem? Jeg hadde i alle fall glemt det, fram til for en uke siden. I dag er derimot min første relativt smertefrie dag, og det føles som det største mirakelet som har skjedd i mitt liv. Så utrolig deilig det er å kunne sitte oppreist, eller ligge, eller stå, uten å ha vondt! Jeg har til og med klart å gå en tur til butikken i dag, og få unna litt husarbeid. Rett og slett vidunderlig herlig.

Sove på magen

Da jeg våknet i morges oppdaget jeg til min forundring at jeg lå på magen. Det ser jeg på som veldig positivt, etter nesten en uke med å bare ligge på rygg, og en sjelden gang bittelitt på siden, fordi alt annet har vært vondt og plagsomt. Å sove på magen er ganske herlig, synes jeg. Det er et aldri så lite kunststykke, som ikke alle folk behersker. "Hvordan klarer du å sove på magen?" spør de forundret. "Får du ikke trynet fullt av pute da?" Jeg pleier ganske enkelt å bare vri hodet til siden, men det er det visstnok ikke alle som klarer, på en komfortabel måte. Kanskje det har noe med smidighet å gjøre. Jeg er jo overraskende smidig. Se der, enda en ting jeg kan være glad for. Alt er ikke tapt ennå.

Hjemme best!

Etter fire dager med et svært uventet og plutselig sykehusopphold, er jeg endelig hjemme igjen. Og så utrolig deilig det er. Jeg har savnet senga mi, og vinduet og den friske lufta som kommer inn gjennom det. Smertene klarer jeg å leve med litt til, tenker jeg. Det går tross alt bedre.

Gi blod!

Apropos takknemlighet, så føler jeg meg både takknemlig og priviligert over at jeg faktisk kan gi blod, og dermed bidra til å redde liv. Det skal så lite til fra min side, og det gjør så mye bra for andre! Fem minutter med ei nål i armen, og så ferdig. Og jeg får til og med ta med meg en ting etterpå, hvis jeg vil. For ikke å snakke om god samvittighet. Å gi blod er fantastisk. Man kan registrere seg her: http://www.giblod.no

Kl 7 en søndags morgen

Hva er det egentlig å være glad for når man må stå opp kl halv sju en søndags morgen? Jeg må tenke meg litt om, men jeg finner da noe. Det er nydelig vær. Jeg er oppe så tidlig fordi jeg skal på en jobb jeg faktisk liker, og tjene masse penger (fordi det er søndag). Jeg får spille Star Wars rollespill når jeg kommer hjem fra jobb. Vennene mine er verdens skjønneste, og til og med de som bare er bekjente begynner å virke rimelig ålreit. Jeg er på god tone med både far og storesøster og kusine, og fant en god tone med mine kollegaer som jeg har jobbet sammen med i helga. Attpåtil føler jeg meg ganske sprek, etter å ha syklet til og fra Lade så ofte de siste par ukene. Også er jeg selvfølgelig sjeleglad for at jeg ikke lenger har magevondt.