Adventskos

Det som jeg i utgangspunktet hadde sett for meg ville bli en kveld hovedsaklig preget av administrativt arbeid med litt mat, endte opp med å bli tidenes adventskosekveld. Der var det pyntet til jul, det luktet pepperkaker og klementiner, det ble servert grøt med mandel i, noen hadde kjøpt med verdens deiligste kake, og bare kjempetrivelige, hyggelige, herlige mennesker var til stede. Jeg følte meg både velkommen og inkludert, og det var helt ubegripelig digg. Alt var ordnet, alt var så enkelt, alt var så greit. Ikke noe mas, ingen innvendinger til ditt og datt, ingen som plutselig og uforutsett skiftet mening om noe som tidligere hadde vært inplisitt. Jeg innser at det finnes ennå folk som ikke har tømt meg, og som jeg gjerne kan tilbringe mer tid sammen med i fremtiden. Folk som gir litt, og ikke bare får. Folk jeg har noe til felles med, og føler en viss tilhørighet til. Jeg innser også at de personene som faktisk gjør tilværelsen min bedre, litt for lett havner i skyggen av de som gjør den slitsom. Jeg burde ikke la det skje, og mitt nyeste prosjekt blir å legge mer fokus på disse positive elementene som fremdeles finnes i livet mitt. Jeg må slutte å avskrive alle på vegne av bare noen få.

Veronca, Veronica, slå upp din parasoll
Din vän har gått ifrån dig, men spelar det nån roll?
Det finns så många andra, du hittar säkert en
när det dagas.

Sus og dus

Jeg vil gjerne anbefale et hotell. Det heter Radisson Blu og befinner seg på Stansted flyplass i England. Kort oppsummert: Det er fabelaktig. Jeg har bilder, men de kommer først etter at jeg har fått overført dem fra mobilen til laptopen.

Jeg har et romslig rom helt for meg selv, med en svær og deilig seng, badekar på badet, stilig interiør, en deilig lenestol og gratis internett. Andre ting hotellet tilbyr gratis for sine gjester, er svømmebasseng, sauna, trimrom, danserom og spa. Jeg kødder ikke. Gratis! Dessverre skal jeg ikke være her lenge nok til å nyte fullt av alle disse godene, men gigantisk pluss i boken for at de faktisk finnes. Jeg var sliten og trøtt og småirritert etter en 10 timers lang reise med masse forsinkelser, men alt det forsvant idet jeg kom inn på rommet mitt. Ok, jeg er fortsatt trøtt, men nå også i sprudlende godt humør!

Noen mener at penger ikke kan skape lykke. Vel, noens penger har gitt meg dette rommet for kvelden og natten, og jeg er rimelig lykkelig akkurat nå. Det handler ikke om pengene i seg selv, men hva de brukes til.

Til London

Akkurat da jeg hadde gitt opp, fikk jeg både mail og telefon. Det viste seg at jeg er en av de 20 søkerne som får komme på intervju i London, og muligens mot bedre vitende har jeg takket ja til den muligheten. Det betyr slettes ikke at jeg får jobben, men det betyr i alle fal at CV-en min var imponerende nok til at de vil betale både reise og opphold for å få pratet mer med meg. Og det ser jeg på som en veldig bra ting. Kanskje jeg ikke er bra nok for helse-Norge, men jeg er i alle fall bra nok for England, da. Helt klart en oppløfter i senhøstdepresjonen, og noe jeg kan være både stolt og glad over.

Teve

Jeg har funnet en ny tv-serie som er kul å se på, og som kan rive tankene mine bort fra meg selv og mitt eget liv. I tillegg har jeg fått se Edward Norton gjestespille i en annen skikkelig kul serie, og det var legendarisk. Muligens første rolle jeg har sett ham spille hvor han faktisk klarer å være (nesten) komplett uattraktiv. Utrolig.

Popcorn

I kveld skal jeg glede meg over popcorn. Enkelt og greit. Nypoppet popcorn er faktisk ganske godt det, og kan løfte humøret en aldri så liten anelse. Kanskje jeg til og med skal slå til med litt sjokolademelk ved siden av.

Flytting

Flytting er et mareritt, men samtidig kan det være et herlig mareritt. Det er mye stress, arbeid, slit og strev. Tusen ting som skal pakkes, gjøres, huskes. Melde adresseforandring til bibliotek, Folkeregister, bank, studiested, arbeidsgiver, Skatteetaten, Play.com, Ebay, Amazon osv. osv. Å finne nok bananesker til alle eiendeler er alltid en utfordring. For ikke å snakke om at når du er i ferd med å pakke ned livet ditt innser du hvor mye ræl du faktisk har, og hvor mye av det du slettes ikke har bruk for.

Likevel, den følelsen du sitter med når selve flyttingen er over, er fantastisk. Der sitter du, på gulvet i den nye stua, mellom et hav av esker og møbler som skal bli ditt nye hjem, og har det morsomste foran deg, nemlig utpakkingen. Dekoreringen. Reiringen. Jeg kaller det reiring, når man lager seg et reir. Det engelske ordet, nesting, høres bedre ut, men konseptet er det samme. Og det er et herlig konsept.

I løpet av et par måneders tid skal jeg reire. Ikke nødvendigvis fordi jeg flytter til England (fortsatt intet nytt fra den kanten, noe som antagelig er et dårlig tegn), og ikke fordi jeg har fått noen fast jobb, heller. Men fordi jeg har innsett at hvis jeg skal vente med å flytte til jeg har funnet en fast jobb jeg vil ha, risikerer jeg å bli boende i kollektiv i mange, mange måneder til. Når den tanken byr meg svært imot, er det ikke noe annet å gjøre enn å foreta en litt risikabel manøver, nemlig flytte uansett. I verste fall kan jeg komme gråtende til NAV. I beste fall fortsetter jeg å få akkurat nok vakter på Lade til å holde det gående. I aller beste fall ligger det en fast stilling på lur like rundt hjørnet.

Flytting er det eneste riktige. Et grunnleggende behov hos de fleste mennesker er å ha en følelse av et hjem. Jeg tror livet mitt kan se betraktelig lysere ut hvis jeg får det.

Pengebruk

Mot bedre vitende har jeg kjøpt meg Sims 3. Og avtalebok for 2010. Og ny bukse, en størrelse mindre enn jeg har brukt før. Samtidig fikk jeg ordnet med kort og en liten gave til farsdagen. Middag ble kjøpt inn på vei hjem. En av to oppgaver er skrevet og levert. Akkurat nå føler jeg meg i grunn ganske tilfreds.