Litt proff

Jeg ser mitt eget potensiale til å bli en ganske ålreit sykepleier. Etter fire dager med praksis har jeg allerede tatt et par blodprøver, ordnet med litt medisiner, og satt en intramuskulær injeksjon. Alt uten nevneverdige komplikasjoner eller feil. Jeg har i alle fall ikke inntrykket av at veilederen min er misfornøyd med meg. Jeg prøver å fokusere på det jeg alltid har fått beskjed om å jobbe mer med, nemlig å vise initiativ og ikke være redd for å prøve ting, spørre om ting, og ta kontakt med pasienter og pårørende. I alle fall i dag synes jeg skravla mi tidvis gikk uten stans. Ikke dårlig. Slettes ikke dårlig.

Videre er jeg også glad for at jeg har en plan for kvelden, utover det å legge meg tidlig og sove som om jeg har fått 10 mg Stesolid. Først skal jeg nemlig få besøk fra sørlandet, og vi skal se Iron Man. Skjønne, sexy, vidunderlige filmen. Mulig det blir noe snacksing i den forbindelse, også. Jeg er helt for snacksing. Jeg har faktisk ikke snacket hele uka, hvis man ser bort fra litt fudge på tirsdag, men da var det rollespilling så det ser man faktisk bort fra. Det er vitenskapelig dokumentert at snacks og snop man dytter innpå mens man spiller rollespill, ikke legger seg på noen uegnede kroppsdeler, men bare forsvinner sporløst ut i ... -ja, ok da. Jeg skal snackse litt mindre.

Kinolørdag(er)

For tredje lørdag på rad har jeg nå vært på kino, og sett meg litt opp på filmer jeg har blitt anbefalt og generelt hatt mer eller mindre lyst til å se. Jeg aner en finfin lørdagstradisjon i horisonten.

For tre uker siden så jeg altså Død Snø (knallfilm!) sammen med to gode venner. Sist lørdag så jeg Yes Man (helt ok komedie) med et par par og en venninne, og denne lørdagen fikk jeg endelig sett Max Manus (sexy og glamorøs), med de samme to som jeg kinofiserte meg med den første gangen. Det har blitt snakk om å gjøre noe så radikalt som å ta en teatertur neste lørdag, men man vet aldri.

Jeg er nok litt fan av trivelige tradisjoner. Og det er kjekt å vite at man faktisk vil ha minst én plan for helga, eller i alle fall minst en mulighet for en plan. Jeg føler også behov for å kaste inn et lite hurra! for tyske uniformer. Nazistene var vel ikke nødvendigvis så koselige eller gjorde så mye bra, men uniformene deres var ganske snasne å se på. Nam.

Sesam sesam

Nok en gang: dagens höjdare var mat. Etter fire timers strevsom jobbing med bacheloroppgaven i ettermiddag (etter allerede fire timers strevsomme forelesninger) syntes jeg jaggu jeg fortjente en sesamburger som belønning for alt arbeidet. Som vanlig smakte den fortreffelig. Ekstra ost har nå blitt en nødvendighet.

I dag pratet jeg også litt med hun som skal ha praksis sammen med meg på nevro. Hun virket veldig trivelig.

Mat & Sånn

Knappe to-tre timer etter at jeg spiste middag, ble jeg sulten igjen. Da var gleden stor idet jeg oppdaget en halv, frossen hvitløksbaguett i fryseren. Hurra! Ideelt sett skulle jeg hatt en lett pastarett sammen med den, men det får bare være. Man taver det man haver. Jaggu var jeg flink på trening i dag også.

#44

Barack Obama er USAs nye håp. Og mitt. Fin seremoni med flott musikk, dikt og tale, og jeg fikk se hele greia takket være CNN Live på nett.

Jeg fikk dessuten gratis frukt og sjokolade og kjeks på karrieredagen i dag. En enkel glede, men bedre enn ingenting.

Trimflink

75 minutter med trening i dag. Det er jeg fornøyd med. Hadde også møte med praksisveileder på skolen tidligere, og hun virket helt ålreit. Det er jo noe å sette pris på - ikke alle praksisveiledere er ålreite. Jeg har generelt alltid hatt flaks med mine.

Det blir litt lysere for hver dag som går.

C

Endelig kom eksamensresultatet inn. Selv om folk flest sikkert vil mene at alt annet enn toppkarakterer ikke er noe å rope hurra for, er jeg heldigvis ikke like kravstor. Joda, en A hadde vært topp, og jeg hadde vært veldig fornøyd med en B også. Men gitt at vi har en eksamensform jeg på ingen måte føler at jeg behersker (refleksjonsnotat), at vurderingen av hva som er et godt refleksjonsnotat og ikke på HiST later til å avhenge av hvem som er sensor og dennes humør den dagen han/hun retter, samt at over halvparten av kullet landet på en C, er jeg ikke misfornøyd med denne karakteren.

Faktisk er jeg lykkelig over at jeg fikk ståkarakter i det hele tatt, med tanke på at jeg for det meste ikke ante hva jeg drev med. (Pust ut, alle bekymrede lesere som nå funderer på om jeg kan bli en pålitelig sykepleier hvis jeg ikke vet hva jeg driver med; dette gjelder bare oppgaveskriving. I praksis drukner jeg nesten i skryt og lovord.)

Shopping

Av en eller annen grunn føler jeg meg alltid bedre etter å ha brukt penger. Dette synes jeg er litt rart, for jeg elsker jo å ha mange tusen på kontoen min, så å bruke dem opp burde strengt tatt ikke gjøre meg glad i det hele tatt. Men det gjør det. Jeg skylder på mitt mindre rasjonelle jentegen.

Møtte altså mor i byen i dag. I utgangspunktet bare for å få noen penger å sette inn på kontoen min, etter at jeg la ut for flybilletter og denslags, men så ble det til at vi soset rundt i byen i flere timer etterpå. Shoppet litt, spiste litt, svinset innom biblioteket slik at jeg kunne vise henne noen nettsider med bilder av plasser vi skal besøke når vi kommer til Glasgow. Vi hadde egentlig tenkt å stikke på kino i kveld også, men det glemte vi helt, og jeg kom ikke på det selv før akkurat nå mens jeg sitter her og skriver. Like greit var vel det, ettersom vår siste transaksjon involverte flunkende ny koffert til hver av oss. På mors spandable regning. Jeg har trengt en ny koffert en stund. Min gamle Woolworths-koffert begynner å bli sliten. Jeg er ikke klar for å kaste den riktig ennå, men stakkaren kan i det minste få litt avlastning. Og denne nye er dessuten større. Plass til mye mer stæsj, noe som er en udelt positiv ting.

På egen regning investerte jeg i litt småtteri fra Nille, en genser fra Zara, og noen kroppslige nødvendigheter fra Body Shop. Jeg var egentlig på jakt etter en ny toalettmappe (det var slik vi plutselig havnet i veskebutikken, skjønt "toalettmappa" jeg kom ut med ble mye større enn forventet), men der feilet jeg. Når det beste man finner er en Hello Kitty plastmappe på H&M, er det kanskje på tide med en mer spesialisert toalettmappebutikk? Men uansett, shopping er bra. Shopping gjør meg glad. Og tenk - jeg klarte å ikke krangle med mor en eneste gang.

Glimt

Bra treningsøkt i dag også. På vei hjem så jeg noen veldig søte spurver. Én liten tykksak ble sittende igjen i busken jeg gikk forbi, uten å fly skremt avgårde sammen med de andre. Den bare sett der og så på meg, og jeg så tilbake. Så utrolig søt at det var umulig å ikke smile. Jeg vet ikke helt hva, men det er noe med spurver som gjør meg veldig glad.

Nå har jeg det varmt og godt under dyna, selv om klokka ikke engang er seks om kvelden. Noen ganger er det veldig deilig å legge seg veldig tidlig. Jeg synes jeg er veldig flink til å finne de små gledene i en ellers relativt traurig hverdag.

Flink pike

Det kom litt sent, men godt. Mitt kickstart på treningsfronten dette året. Etter å ha utsatt min retur til NTNUI i en uke, samlet jeg i dag all min viljestyrke og stakk innom etter skolen. Der klarte jeg å trene ikke bare i 20 minutter, ikke bare i 40 minutter, men i hele 60 minutter. 20 minutter på tre forskjellige apparater. Jeg var svett og sliten og hadde vondt i føttene da jeg var ferdig, men det var godt likevel.

Dette, kombinert med at jeg rydda rommet mitt i går (og kjøpte nytt laken og ny pute), har gjort at jeg føler meg ganske flink i dag. Det hjelper også at jeg har begynt å få grep om døgnrytmen min igjen. I går kveld var jeg i seng like over åtte om kvelden, sovnet ca halv elleve, og våknet klokken syv i morges - en time før alarmen skulle begynne. Jeg benyttet den ekstra timen på å bare dra meg og slappe av. Herlig.

Jeg vil takke mamma, og marsvinet mitt, og ...

Etter litt etterlengtet oppdatering på ymse blogger, oppdaget jeg at jeg har fått en award. Khi liker visst bloggen min så godt at den fortjente en merknad, og det var jo koselig. Jeg tror det er første gang i mitt liv jeg får en award for noe som helst. Kult!

Det er visst også meningen at man skal sende den videre, og hvis jeg ser bort fra Khi (kan man counter-awarde noen?), er det ingen betenkeligheter rundt hvem som fortjener æren. Mari får meg alltid til å humre over sine hverdagslige frustrasjoner som jeg i stor grad kan forholde meg til, og Maja får meg tidvis til å hyle av latter. Denne prestisjetungen awarden går derfor videre til dem (selv om jeg ikke aner hvorvidt Mari leser denne bloggen eller ei).

And I'll Take The High Road

Det ble først nevnt like før jul. Så ble det tenkt masse på. Planen var der, men ville det faktisk bli noe av? Til slutt innså jeg at ballen var på min banehalvdel. Hvis vi skulle realisere tanken, måtte jeg ta affære. Hun er håpløs på sånt. Masse snakk, lite handling. Så jeg sjekket aktuelle flybilletter. Fant et par datoer til helt ålreit pris. Sjekket overnatting, fant noen hoteller til helt ålreit pris. Ringte henne og opplyste om dette, og spurte: "Skal jeg bestille?" Hun svarte ja. "Er du sikker?" Fortsatt ja.

Det slående, og nesten litt overraskende resultatet, er at planen faktisk har blitt sparket i live. Flybillettene er bestilt nå. Ingen vei tilbake. Søndag 12. april flyr mamma og jeg fra Gardermoen til Edinburgh. Fra Edinburgh toger vi til Glasgow, hvor vi skal tilbringe to dager og tre netter, før vi onsdag 15. april toger tilbake til Edinburg og flyr tilbake til Gardermoen.

Det kribler i magen allerede. Tilbake til Skottland. Endelig, etter nesten fire år! Vi skal shoppe i Buchanan Galleries og Sauchiehall Street, spise på Arta, spasere rundt i vestkantens Botanic Gardens. Jeg skal vise henne det skjønne University of Glasgow hvor jeg hadde alle mine fantastiske forelesninger, Winton Drive hvor jeg bodde, og introdusere henne for smakfulle herligheter som Pizza Hut i Great Western Road, og isbilen. Kanskje tar vi også en turistbuss ut til et nærliggende slott. Ad erfaring vet jeg f.eks. at Culzean Castle er nydelig og nærliggende.

Jeg gleder meg overmåte, og er godt fornøyd med å allerede kunne krysse av ett av målene for 2009, som beskrevet under Nostraveros. Det føles litt som om jeg endelig skal på besøk hjem.

Kinolørdag

Egentlig var planen å ha sofalørdag i kveld. Men da anledningen til å se Død Snø med noen venner dukket opp, kastet jeg meg like godt på den vogna i stedet. For litt ekstra hygge og sosial faktor skal vi i tillegg mumse i oss pizza først. En kveld hvor jeg kan henge og prate litt skit med folk jeg ikke ser så ofte som jeg skulle ønske. Kjempebra!

Noen ganger trenger jeg rett og slett en grunn til å stå opp. Sofalørdag kunne fort blitt Senglørdag i dette tilfellet.

Tidelibom

Det snør. Masse. Laver ned, bokstavelig takt. Og mens resten av byen uffer seg og klager, fryder jeg meg. For jeg liker snø om vinteren. Alternativet er regn, og sludd, som siden fryser til glatt og skummel is på bakken. Snø er pent. Når det snør er det skyer, så det er lunere temperatur. Man kan gå på snø uten å skli og tryne.

Nostraveros

Inspirert av en bekjents visjon om sitt eget kommende år, fikk jeg lyst til å gjøre det samme selv. Forskjellen er at jeg har et litt mer positivt perspektiv. Uten noe videre om og men presenterer jeg nå mine ambisiøse, (over?)positive ambisjoner og forsetter for det nye året:

Januar 2009
Jeg jobber flittig med bacheloroppgaven sammen med gruppa mi, samtidig som jeg kickstarter et nytt treningssemester etter juleferien. Det snør masse, og jeg nytter anledningen til å gå litt på ski og skøyter og sette pris på et litt kjøligere klima, vekselsvis med å kose meg inne foran peisen med kakao.

Februar 2009
Jeg vedlikeholder mine godt etablerte treningsrutiner, og begynner min medisinske praksis på St. Olavs Hospital. Takket være praksisen legger jeg til meg en saklig og fornuftig døgnrytme, slik at jeg sover godt om nettene og spiser skikkelige måltider til rette tidspunkt. Det er fortsatt frisk vinter, og jeg går litt mer på ski og skøyter.

Mars 2009
Starter med en helg i Bergen for å leke at jeg er piloten Wash i serien Firefly. Nesten. Treffer igjen masse trivelige laivere jeg ikke har sett på en stund, og storkoser meg. Resten av måneden brukes på resten av praksisperioden, og ytterligere vedlikehold av trening. Våren begynner å melde sin ankomst, og det blir lettere å stå opp om morgenen. Jeg kjøper nye klær i en størrelse mindre enn før.

April 2009
Arbeidet med bacheloroppgaven trår til for fullt, og jeg gjør en super innsats sammen med mitt flotte A-lag. Vi krydrer arbeidsdagene med koselige middager og kakekvelder, for å booste vår egen motivasjon. I påskeferien drar moren min og jeg på en liten tur til Glasgow, og kanskje får Star Wars-gruppa anledning til å spille litt rollespill først eller etterpå. Våren kommer, og alt virker generelt mye bedre.

Mai 2009
Intensiteten økes idet bacheloroppgaven skal ferdigstilles og leveres i starten av måneden. Det ferdige arbeidet kommer til å være kjempebra, og etter at den er levert vil jeg nyte deilige, avslappende fridager i vårsolen. Grunnlovsdagen feires et eller annet sted langt unna byens kaotiske, overfylte bygater. Jeg innser at jeg sikkert bør forberede meg til muntlig eksamen også, og finner ut at den beste måten å gjøre det på, er å dra på helgetur til Oslo for å hilse på kjentfolk der.

Juni 2009
Jeg er ferdig på skolen, og kan kalle meg autorisert sykepleier. I alle fall etter at jeg har kjøpt autorisasjonen min. (Med forbehold om at det må vente til september pga. et obligatorisk kurs jeg ikke har fått med meg tidligere.) Jeg begynner å jobbe for å tjene penger og er lykkelig over å kunne vinke farvel til en av landets mest vanskelige og kaotiske høgskoler.

Juli 2009
Sommerens ferieuke brukes på å reise sørover for å dra på kjolelaiv. Innen da har jeg selvfølgelig trent jevnt og trutt hele semesteret og fått en flatterende figur til kjolene jeg har sydd. Resten av måneden brukes på mer jobbing, spising av jordbær, masse bading, og alt annet som hører en sommerferie til.

August 2009
For første gang siden jeg var 5 år gammel, innebærer ikke august studiestart. Jeg jobber derimot mer, og tjener mer penger. Begynner å kikke på boligannonser hos Notar, og kontakter en rådgiver i en bank angående førstehjemslån. Jeg er også brudepike for Jen, som gifter seg. Jeg begynner å trene igjen etter sommerferien.

September 2009
Jakten på bolig tiltar, og den snille bankdamen sier at jeg kan få 100% lån hos dem, fordi jeg har fast jobb og virker så fornuftig og ordentlig. I mellomtiden bor jeg fremdeles billig i mitt lille pikerom bak kjøkkenet, og prøver å spare litt penger. I stedet for å shoppe, drar jeg på trening.

Oktober 2009
Jeg kjøper min egen fine leilighet på Møllenberg, og kan med stolthet nå kalle meg både huseier og autorisert sykepleier. Jeg jobber fast og flittig, og begynner så smått å pakke. Trening vedlikeholdes selvfølgelig. En liten langhelg til et eller annet sted planlegges, for å muntre meg opp litt i det tiltagende høstmørket.

November 2009
Jeg flytter inn i min fine leilighet på Møllenberg, og tar farvel med Palasset - mitt hjem siden mai 2006. Nyter mange rolige, stille og deilige kvelder hjemme i eget gode selskap, tidvis med utvalgte gode venner på middagsbesøk. Le Grande Innflyttingsfest. Begynner å glede meg til jul.

Desember 2009
Den fine leiligheten min pyntes med nisser og engler og svibler, mens jeg forbereder årets fineste høytid og gleder meg over at jeg ikke skal ha noen eksamen denne jula. Den overhengende faren for at jeg må jobbe denne høytiden tar jeg med godt humør fordi det i alle fall er meningsfylt arbeid. Jeg donerer masse gamle klær og ting til Frelsesarmeen og sender masse julekort.