Kom mai, du skjønne

Siste dag i april, og sommeren kan snart erklæres ankommet. Det er fascinerende hvor fort våren kommer og plutselig sender stafettpinnen videre til neste årstid. Og jeg fryder meg. Her er det fryd i bøtter og spann, skal jeg si deg. Vi ser slutten av oppgaven, reiser til Kreta om en liten uke, og i mellomtiden blomstrer Trondheim som aldri før slik at det blir helt greit å komme hjem igjen etterpå.

Jeg gleder meg også over å ha fått turnusen for sommerjobben. Den ser veldig bra ut. Fått fri den helga jeg har bedt om det, og fått fri et par andre helger hvor jeg ikke ba om det, men hvor det passet utrolig godt likevel. Sjefen min er visst telepatisk. Fantastisk.

Vero: Reloaded

I dag er jeg veldig fornøyd med min egen innsats på oppgaveskrivinga. Jeg satt og jobbet alene i nesten to timer før nestemann dukket opp, og var i løpet av den tiden imponerende effektiv. Jeg har drøftet flere hundre ord, kuttet ned på overflødige ord i teorien, og nå nylig hjulpet til med å redigere innledningen. Ikke verst for en enslig hjerne i løpet av seks timer, synes jeg. Klapp på skuldra og tut i trompeten, eller hva man sier. I kveld skal jeg kose meg og slappe av med god samvittighet. Jeg noterer meg også med lykke at antallet gjenværende dager før jeg reiser til Kreta, har gått ned til bare ett siffer. Tjohei!

Rivjern

Vi fikk gjort mye på bacheloroppgaven i dag. Skrevet omtrent 30% av drøftingsdelen, og gjort noen store (og svært nødvendige) redigeringer i teoridelen. Ruslet etter hvert hjem med en trykkende hodepine, men stolt over dagens innsats. Hodepinen har nå gitt seg, etter noen timers avslapping, romrydding, serietitting og nettnerding. Ikke lenge igjen til levering nå. Det skal bli utrolig deilig å være ferdig. Muntlig forsvaring av oppgaven, som skjer 12. juni, kommer til å gå som en lek i forhold til oppgaveskrivingen. Det er faktisk så jeg gleder meg.

Mmmmm

En knapp uke igjen til oppgaven skal leveres, og jeg (i motsetning til enkelte andre på gruppa) føler at vi ligger helt greit an. Ikke pansergodt, kanskje, men godt nok til at vi ikke kommer til å stresse ræva av oss til siste time før leveringsfrist. Og med litt over en uke igjen til leveringsfrist, følger også litt over en uke igjen til Kreta-tur. Jeg er ikke redd for å gjenta meg selv: OMG!

Fikk anledning til å delta på blot igjen denne helga. Første gang på mange år, og vel verdt turen til Torshammeren på Lade. Flott blot til Siv, med flott bålgrilling etterpå. Helga bydde også på en liten og uventet snartur innom en fest, hvor overraskende mange var svært insistente på at jeg ikke skulle dra min vei. Jeg fikk til og med klem, og hårkos. Jeg ble unektelig i meget bedre humør av dette, alt i alt. Kanskje jeg skal begynne å møte opp til fester litt oftere igjen.

Mer gleding med håp om sol og varme

Så har jeg fått noe nytt å glede meg til. En knapp uke etter at den vidunderlige turen til Skottland er over, melder en ny tur sin ankomst. Som belønning for den intense jobbinga med bacheloroppaven nå mot tampen, skal gruppa reise til Kreta for en uke, samme ettermiddag som oppgaven skal leveres. Om 14 dager ligger jeg altså langflat på en hvit sandstrand, kun avbrutt av ekstatisk bading i sjøen. Dette blir, for meg, første gang i et sydenlang på nesten 13 år. Man kan vel kanskje påstå at jeg er en smule gira. Blås i at jeg verken har badetøy eller noen kledelig sommergarderobe; jeg skal til Kreta! OMG lizm!

Rollespill og spurver

Jeg fikk spille rollespill igjen i går. Og dagen før der. Fantastiske greier. Akkurat det man trenger for å holde humør og energi oppe idet man går inn i de siste to hektiske arbeidsukene med bacheloroppgave. Rollespill er gjerne det som får meg gjennom dagene. Det gjør meg ganske enkelt veldig glad. I tilllegg hadde to av verdens fineste venner tatt med enormt store mengder Skittles til meg fra Statene. Nam!

Og selvsagt, fremdeles, blir jeg veldig glad hver gang jeg ser en spurv på min vei til eller fra et sted. Finnes det egentlig noe søtere? Like søtt, javisst. Men søtere? Neppe.

Drøm en drøm

Dagens (og gårsdagens, forsåvidt) glede er noe så enkelt som et klipp på youtube. Det fanget først min oppmerksomhet da noen andre blogget til det, men like etterpå begynte det å hoppe opp overalt på Facebook også. Jeg snakker selvfølgelig om Susan Boyle, det skotske vidunderet som i løpet av en knapp uke tok hele verden med storm med sin opptreden i Britain's Got Talent. Publikum himlet med øynene da hun kom på scenen, og dommerne betraktet henne med noe som nesten lignet skadefryd - helt til hun begynte å synge. Etter flere runder med å ha sett det klippet, er det fremdeles så rørende vakkert at jeg får tårer i øynene. Susan Boyle, mine damer og herrer.

Destinasjon: Skottland

I skrivende stund sitter jeg i senga og hopper litt rastløst opp og ned mens jeg produserer en bemerkelsesverdig samling av de snodigste lyder. Om ca fem timer kommer mams. Da skal vi lage noe middag og spise sammen, før vi noen timer senere rusler ned til stasjonen for å hoppe på nattbussen til Oslo/Gardermoen. I morgen formiddag går flyet til Edinburgh. Om 24 timer er vi framme. Om 24 timer står vi vel og venter på bagasjen på flyplassen, tenker jeg. Mams gruegleder seg, mens jeg bare gleder meg.

I'd hoped and wished
And wanted so to be here
Wished and prayed
And planned it to a "t"
Prayed and wow!
Just look- it's really me here!
Walking around, strange as it seems
Somewhere beyond my wildest dreams!

Rydding: Livets balsam

Første feriedag i påsken, Skjærtorsdag, ble brukt på henholdsvis serietitting, rydding, spising og lesing. Men mest rydding og serietitting. Under ryddeprosessen fant jeg igjen min gamle venn laderen til kamerabatteriet, og dette gjorde utslaget for at Skjærtorsdag ble en Bra Torsdag. Det er definitivt en God Ting å ha batteri til kameraet sitt når man skal "hjem" til favorittbyen sin for første gang på nesten fire år. Har jeg nevnt at jeg gleder meg? Har jeg nevnt at jeg gleder meg så mye at bare det å kikke litt på et kart over sentrum får meg til å sitte med et tåpelig smil i trynet i minst ti minutter? Og at det kribler i magen? Det slo meg i skrivende stund at symptomene jeg nå beskriver er til forveksling lik symptomer folk angivelig viser når de er forelsket. Betyr det at jeg er forelsket i Skottland? Jeg ser ikke bort fra muligheten. Det ville jo i så fall være en helt ålreit - det skal visstnok være en God Ting å være forelsket.

Jeg gleder meg også over andres gleder. Jeg gleder meg på vegne av mamsen, som er så gira på denne turen at hun knapt vet hvor hun skal gjøre av seg de neste par dagene.

Jeg gleder meg på vegne av Ingunn, som endelig har fått sin andre jentebaby. Jeg fikk tilsendt et lite bilde på MMS, og eksemplaret så da riktig så velskapt ut. Gratulerer til de stolte foreldre!

Jeg gleder meg også på vegne av Maja, som har en velfortjent, lengre ferie i England nå i påska. Slitsomme reiser til tross, er jeg sikker på at hun kommer til å ha det kjempekult. Selv om mitt nettliv føles noe tomt og meningsløst uten hennes nærvær, har både hun og musklene hennes godt av litt tid vekk fra PCen, og forhåpentligvis vil hun være litt bedre når hun kommer hjem.

Ferieglede

Endelig kom påskeferien til oss stressede bachelorstudenter også. Med fire uker igjen til leveringsfrist, er vi allerede halvferdig med oppgaven, så vi var enige om at vi kunne unne oss noen fridager, slik som alle andre. Foran meg ligger nå tre late dager hvor jeg ikke skal gjøre annet enn å se film, sove lenge, og kanskje skrive et eller annet. Deretter bærer det avgårde til Skottland. Edinburgh! Glasgow! Mitt andre hjem. Min glede og fryd er grenseløs. Mor ringte meg i går, i et anfall av reisefeber og stress og spenning og generell squeee! og jeg måtte roe henne litt ned. Det er morsomt å se hvor mye hun også ser frem til denne turen, og jeg gleder meg litt ekstra selv på grunn av det. Delt glede er dobbel glede, sies det. Eller noe sånt. Det later i alle fall til å stemme.

Listen over ting jeg har å glede meg til, synes bare å bli lengre og lengre. For en kjapp og oversiktlig oversikt:

• Påskeferie
• Tur til Skottland
• Våren
• Bli ferdig med bacheloroppgaven
• En måned fri fram til muntlig høring
• Se Chicago på teateret
• Sommerjobb på Lade Behandlingssenter
• ... som sykepleier!
• Sommeren
• Spille masse Star Wars
• Bading og soling
• Kanskje en hyttetur?
• Dosing i Landsbyen
• Flytting til høsten

Kosesøndag

Våknet umenneskelig tidlig, uten å få sove mer. Dette resulterte i mange avslappende nerdetimer med laptopen i fanget, hvilket var himmelsk. Slik forløp resten av dagen seg for det meste, til jeg skulle på kino med Majaen min og se Skjult. Filmen var kul nok den, og etterpå ruslet vi omkring i en times tid og prata. Veldig hyggelig. Vi ruslet rundt på steder hvor jeg ikke har ruslet på mange år, så det var litt ekstra stas.

På kinoen gjorde jeg dessuten et shoppekupp: Smørpulver til å ha på popcorn. Jeg har trua på det der.

Gode ting

Våren har kommet.
Soverommet har perfekt sovetemperatur.
Det er bare en måned igjen til jeg er ferdig med bacheloroppgaven.
Jeg har sikret meg sommerjobb.
... Det er en jobb jeg faktisk kommer til å trives i.
Om en uke reiser jeg til Skottland.
.. Mamma skal være med.
... Og Visa-kortet.
Jeg skal spille rollespill i kveld.
... Og treffe folk jeg ikke har sett på lenge.
En ny episode Dollhouse ligger snart for min laptops føtter.
Å være kasserer er da slettes ikke vanskelig.

Mange grunner til å være fornøyd i dag.

Drømmejobben

Jeg har fått drømmejobben for sommeren. Det er helt fantastisk og rart å tenke på, og jeg helt utrolig glad.

For en uke siden ante jeg ikke om jeg for sommeren ville få en jobb jeg ville like, eller om jeg ville få en jobb i det hele tatt. Så tok jeg kontakt med Lade Behandlingssenter sist fredag og spurte om de hadde behov for sommervikarer, fordi jeg var interessert men hadde ikke funnet noen stillingsannonser hos dem. Jeg fikk til svar at de ikke pleier å utlyse sine stillinger, for de får så mange interesserte likevel. Avdelingslederen hørtes begeistret ut da jeg fortalte at jeg hadde vært hos dem tidligere i praksis og vil bli ferdigutdannet til sommeren, og ba meg sende inn søknad og CV, så skulle jeg bli kalt inn til et intervju snart. Som sagt, så gjort. Jeg sendte inn en knapp halvtime etterpå, og ventet i spenning på at helga skulle bli ferdig. Jeg ventet mandag. Jeg ventet tirsdag. Jeg ventet i går. I dag klarte jeg ikke å vente lenger, så jeg ringte tilbake og spurte spakt om de hadde glemt meg? Da kunne de fortelle at det hadde de slettes ikke; jeg ville snart bli kontaktet av hun som skal bli sjefen min for å sette opp kontrakt og denslags. Så jo, jeg fikk absolutt den jobben, kunne avdelingslederen bekrefte. Og alle hjerter frydet seg. I sommer kan jeg faktisk glede meg til å gå på jobb. Det tror jeg kanskje aldri har skjedd før.