Vikarskift

Ikke mange, men det er da en start. Hvis verden gir deg brødsmuler, så lager du ... en liten baguett eller noe? Så kommer det sikkert flere smuler etter hvert, får man håpe. Enn så lenge bidrar det til livsoppholdet å sy mot betaling. God betaling. Jeg har ikke vært beskjeden denne runden.

Ordning & Reda

Dagens planer utgikk på grunn av sykdom, så plutselig fikk jeg mange ledige timer. Jeg har valgt å bruke dem til romrydding, organisering, kasting og sortering. I skrivende stund har laptopen kommet tilbake til skrivepulten, hvor den egentlig hører hjemme. Det er lenge siden sist. Jeg føler meg roligere av å ha ting mer i orden. I et nytt forsøk på å okkupere min overhektiske hjerne, er jeg også i ferd med å opprette enda en blogg. Ingen trenger å lese den, men jeg vil skrive den. Den skal handle om litteratur, og primært litteratur jeg leser gjennom pensumlista på lit.vit. Interesserte kan jo alltids ta kontakt for å få linken, hvis jeg ikke bestemmer meg for å kjøre litt skamløs profilering når den blir klar. Jeg liker blogger, gjerne litt meningsløse sådanne. De gjør meg glad.

Noe annet som gjør meg glad er forøvrig The Guild. For min del begynte det med musikkvideoen Do You Wanna Date My Avatar, som fikk meg til å sjekke ut selve serien. Jeg har ledd godt, og lenge, og hjertelig.

Fantasier

Det er flott å ha god fantasi. Jeg tror ikke jeg hadde kommet meg gjennom enkelte dager uten den. Den kommende tiden skal jeg melke fantasien min for alt den er verdt. Jeg har mye å gå på.

Badedyr

I dag har jeg vært et badedyr. Jeg hadde flaks nok til at den ene av ukas to fridager sammenfalt med den ene av ukas to finværsdager, og tok med meg to søte jenter til Lian. Vannet var kaldt, men herlig, og det var mye hopping og stuping og svømming og leking med badedyr. Det ble tatt noen bilder, og i så måte har jeg fått dokumentert alle sommerens tre badeturer. Jeg er veldig glad i Lianvannet. Det har vært ett av mine favorittbadeplasser i veldig mange år. For ti år siden dro jeg dit en septemberkveld for å bade. For tre-fire år siden dro jeg dit en augustkveld for å nakenbade i mørket. Jeg har også gjort mye annet morsomt ved det vannet, og har jevnt over mange gode minner derfra. Derfor blir jeg alltid i godt humør når jeg er der. Dagens takk går derfor til Lianvannet, mitt kjære, trygge kosested. (Og til de fine jentene som ble med dit i dag.)

Drypp dropp

Himmelen har åpnet sine sluser, og det er nesten så selveste syndefloden har bestemt seg for å skylle gjennom Trondheim. Dette tar jeg med overraskende god fatning; jeg liker det til og med litt. Det å ikke ha råd til å betale husleie åpner for andre muligheter, for å bruke pengene på ting jeg faktisk har råd til. Slik som for eksempel månedskort på bussen. Regn er helt greit så lenge det finnes buss. Da kan jeg til og med sette pris på den friske, deilige lukten som omgir oss i løpet av slike våte dager. Alle trærne lukter så mye mer trærete, bærene lukter mer bærete, og gresset så mye mer gressete. Jeg liker det.

Noe annet jeg liker for tiden er at Firefoxen min har fått roser. Det ser veldig romantisk og pent ut.

Serienostalgi

I forbindelse med forrige ukes serietitting av Anne of Green Gables, kom jeg til å tenke på en annen serie, produsert av samme serieskaper, og basert på bøker av samme forfatter som av førstnevnte. Det var en serie som gikk på norsk teve da jeg var liten, helt i begynnelsen av 90-tallet. Den het Road to Avonlea, og det jeg husket best fra den var sløyfer i håret, fine kjoler, og koselige handlingsforløp. For et par dager siden fant jeg den på internettet (takk, internettet!), og siden da har jeg forlystet meg med dette gjensynet av en blant flere yndlingsserier fra barndommen. Ikke bare husker jeg serien med glede; jeg husker også at den gikk rundt juletider, slik at jeg får litt ekstra gode assosiasjoner. Lykke!

Melhus

Det har blitt en årlig tradisjon nå, det å dra en tur ut til Melhus i løpet av august, for å henge med Ingrid. Der lager vi nam mat, spiller litt Wii, og ser Anne of Green Gables. Også går vi turer i naturskjønne omgivelser, også tar jeg noen bilder av Ingrid. Jeg synes det er en veldig fin årlig tradisjon. Nytt for i år: blåbærtur i skogen, som flittig ble en integrert del av "nam mat"-prosjektet.