Flink og flittig

Klapp på skulderen til meg for å ha jobbet så imponerende bra med bachelorarbeidet i dag. Ye! Jeg har lest ørtenførten forskningsartikler, og skrevet oppsummering av disse. Det ser ikke mye ut når jeg leser hele min arbeidsinnsats oppsummert i én setning, men en del av de artiklene er tunge. Og lange. Og begge deler. Det hjalp nok på motivasjonen at sola oftere enn ikke dukket fram utenfor de store vinduene i kantina, og varmet ryggen min mens den badet hele rommet i et vidunderlig lys som kom med håp om vår. Og når jeg nå har gjort meg ferdig med det siste, kan jeg sykle hjem og kose meg med nyeste episode How I Met Your Mother. Dagens episode kan ikke annet enn å bli bedre enn den forrige, så jeg gleder meg massivt.

Sommartider hej hej

Klokka er skrudd fram. Jeg mistet en time på dagen, men så var det også dagslys en time lenger om kvelden. Deilig det, da.

Jeg har rekvirert og egenhendig skaffet en flaske Pepsi, en frossenpizza (som i skrivende stund er i ferd med å bli merkbart mindre frossen), og en Kvikk Lunsj. Dette gjør meg glad i kveld.

Hm, det er egentlig urovekkende hvor ofte mat viser seg å være det som gjør meg glad.

Ny testmodell

Jeg har fått en ny testmodell som jeg kan bruke til å øve på portrettfotografering. Det er veldig kult, for å øve seg på litt forskjellige tryner er jo ganske ålreit. Noe av det morsomste er kanskje at jeg ikke kontaktet vedkommende; han kontaktet meg. Bare sånn helt ut av det blå. Man kan vel si jeg ble noe overrasket. Jeg har blitt gitt full kunsterisk frihet, og har bestemt at jeg vil ta skitne bilder av ham i ei bakgate, for det tror jeg kan bli festlig. Jeg både gruer og gleder meg til den fotoshooten, men mest gleder. Han vet da godt at jeg ikke er noen proff, så han forventer neppe noe brilliant og fantastisk. Men noe bra, det skal vi i det minste få til.

Nesten levende rollespill

Det finnes noen jeg kan rollespille med så levende, gjennomtenkt og bra, at jeg nesten kan tro karakterene virkelig eksisterer. Når vi spretter ideer frem og tilbake på nett, så intenst at rollene omtrent "tar over," åpner det nesten en ny verden for min spillnerding. Det blir rollespill som handler om så mye mer enn å "komme gjennom eventyret, levle og få loot" - motivasjonen rettes snarere mot å utforske karakterens psyke; tanker, frykt, håp, ønsker, og relasjoner. Ikke minst relasjoner. Det er kanskje det mest spennende av alt. Og jeg er veldig glad for at jeg ikke er den eneste som synes det. Forleden kveld spilte vi gjennom noe som jeg kanskje vil definere som et høyst uventet gjennombrudd i karakterenes forhold til hverandre. Det var ikke planlagt fra noen av oss, vi hadde begge ventet et annet utfall, men karakterene bestemte seg for noe annet. En slik dyptliggende empati for sine karakterer er muligens noe som mer kritiske spillere vil kalle - på pent norsk - sinnssykt. Selv synes jeg det er inspirerende, spennende, befriende, og ikke minst veldig, veldig gøy. Verden trenger mer rollespill av den typen, tror jeg.

Forøvrig er det en stor, skinnende lys kule på himmelen i dag. Den varmer litt, og gjør meg enda mer glad. Jeg håper den kommer til å bli værende en liten stund, slik at vi kan bli bedre kjent.

Skryt

Dagens takknemlighet går til SU-lederen på skolen som, etter å ha forlatt kontoret, sendte en SMS til oss som satt der og jobbet, hvor hun skrøt av innsatsen vår og erklærte hvor glad hun ble av å se så mye engasjement. Det skal ikke alltid så mye til før man føler seg litt verdsatt, og dermed blir litt gladere. Hvis jeg noen gang blir leder for et eller annet, skal jeg bli sånn som henne. Positiv og oppmuntrende.

Easy like

Det har snødd i natt, men det gjør ingenting, for jeg har det veldig fint innendørs, inne på rommet mitt, under dyna. Med fangtopp i fanget. Helt finfint. En god frokost inkluderer kokt egg, knekkebrød og kaviar, og rester av juice fra gårsdagen. Sannelig fantes det litt snoprester, også. Jeg har sett siste Ugly Betty, og siste Dollhouse. Siste Dollhouse var fabelaktig. Du overrasket meg igjen, Joss.

Som en boks med sjokolade

Alle kjenner til Forrest Gumps famøse ord om esker med sjokolade. Sånn rent bortsett fra at jeg synes det utsagnet er poetisk og vakkert og kommer fra en nydelig film, så synes jeg også det er ganske riktig. Man vet aldri hva man vil få. For eksempel hadde jeg svært lave forhåpninger til denne helgen. Med ett mulig unntak, lå den an til å bli generelt innholdsløs, ensom og kjedelig. Men takket være kosmiske krefter, ren flaks, eller noe annet, gikk det ikke slik. Derimot har den utviklet seg til å bli pansersosial, på flere forskjellige nivå - ja, mer sosial enn noen helg jeg har hatt på lenge, egentlig. Dette er noe jeg definitivt kan sette pris på og være takknemlig for. Det er herlig å vite at hvis noen venner er ekskluderende, kan jeg sannsynligvis finne noen andre som ikke er det. Det finnes flere pingviner på polene, liksom. Og noen av dem har faktisk ingenting imot å bli med meg på kino. Hurra!

Regninger?

Regninger er noe man aldri slipper unna, så man kan like gjerne akseptere det først som sist. Jeg har endelig begynt å akseptere at regninger må betales. De forsvinner ikke på magisk vis av seg selv. Faktisk blir de ganske olme av å bli ignorert, og vil i så fall bare gjøre alt i deres makt for at livet ditt skal bli trasigere. Jeg har derfor valgt å omfavne dem. Regningene, altså. De er ikke så ille, bare man har råd til å betale dem. I dag har jeg hatt råd til det. Så jeg har vært flink pike og betalt regningene mine. Husleie, telefon, kredittkort, og mitt SOS Barneby-barn. Nå føler jeg meg veldig dyktig og ansvarlig, og kan møte verden med hevet hode.

Blå himmel

Jeg titter ut av vinduet mitt en lørdags formiddag, og ser en gnistrende, lys blå himmel. Sola står i senit og kaster lys over bygget på andre siden. Det er akkurat mildt nok til at jeg kan ha vinduet litt åpent. Noen ganger skal det så lite til. I dag vil jeg gjøre alt.

Gledesei

Uten videre om og men presenterer jeg nå listen over ting jeg skal gjøre når jeg flytter for meg selv til høsten. Det er lenge til, men jeg gleder meg så mye at jeg bare må.

Jeg skal ha:
Fin sofa
... med fine puter
... og selvlaget quiltet teppe
Masse bilder på veggene
... som jeg har tatt selv
... med stilige, matchende rammer
... ... som jeg har laget/malet selv
Quiltet teppe på senga også
... sammen med tusen puter
Kjøkkeninteriør som matcher
En lekker Mac til å pryde stuebordet
Pent servise og bestikk
Tusen kakeformer
Posthylle i gangen
Kakekrukke
... som det alltid skal være kaker i
Gullfisker/akvarium
Planter og blomster
Badekar (man kan jo håpe)
Peis (med litt flaks, så)
Dekorative esker og bokser til alt skrotet mitt

Kinderkaniner

Påsketider byr på så mye godt. Nå er ikke påsken her før om godt og vel tre ukers tid, men det hindrer ikke kiosker og butikker fra å selge sesongens snop. Tidligere var det beste med påskesnopet påskemarsipanen fra Nidar. Nå er det Kinderkaninene. Kinderkaniner kommer fra Kinder, og er rett og slett kaninformet, hul kindersjokolade. Litt tykkere og større enn et gjennomsnittlig kinderegg. Dette er gode greier. De lager også Kindernisser til jul, men kaninene har jeg altså ikke lagt merke til før nå i år. De gjør meg veldig glad.

... aldri sur

Sent i går kveld kom jeg hjem fra en helgetur i Bergen. Det var primært grunnet levende rollespill, men jeg klarte også å snike inn litt sosial tid sammen med en gammel venninne som tidligere bodde i Trondheim (som også var så elskverdig å la meg overnatte hos henne), i tillegg til noe sosialisering i Bergen sentrum sammen med noen lokale før det var på tide å vende snuten hjemover igjen. Kort oppsummert har det vært en fortryllende tur. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker å reise - faktisk er jeg avhengig av å reise. Jeg har med tiden merket meg den klare sammenhengen mellom at humøret mitt stadig blir dårligere desto lenger tid det har gått siden siste reise. Det trenger ikke være en lang tur, verken i tid eller distanse, bare jeg får et lite avbrekk fra hverdagens mas og kjas i Trondheim. Etter fire dager borte, kjenner jeg nå at jeg har fått ny vitalitet, nytt pågangsmot og bedre humør enn jeg har hatt på flere måneder. Herlig. Bergen er forøvrig en særdeles sjarmerende by, som jeg liker bedre og bedre for hver gang jeg er der. Og de lokale gærningene er så trivelige og vennlige at jeg får litt lyst til å klemme dem sønder og sammen og kanskje ta med meg noen av dem hjem igjen. Det hadde de imidlertid neppe blitt så glad for, så jeg kjøpte med meg en liten koseblekksprut fra flyplassen i stedet, som minne og souvenir. Han har fått navnet Bergulf.

Nå gjenstår det bare en måned med å glede seg til neste tur. Skottland rykker stadig framover i køen, og kroppen min sitrer litt av glede hver gang jeg tenker på at jeg snart skal få se mitt elskede Glasgow igjen. Hurra hurra!

Heia våren!

Dette er en fin dag å være takknemlig på. Faktisk så fin at jeg trenger en liste.

1. Det er mars. Endelig er det mars. Det første hintet om vår. Årets to traurigste måneder er forbi, og det er hele ti måneder til de kommer tilbake. Dagene er lysere, og lengre, og litt mildere, og finere. And all was right with the world again.

2. En fin helg har jeg hatt. På fredag gikk jeg på skøyter, og drakk milkshake på diner'n etterpå. I går spiste jeg på diner'n i godt selskap, før vi fikk nyte våre gratisbilletter til en teaterforestilling. Jeg er vinden i trærne. Jeg har ikke vært på teater på tusen år. Det var kult. Etter forestillingen snek vi til oss et dunkelt hjørne på Choco Boco, hvor vi satt og skravlet og nerdet til selskapets sistebuss skulle gå. Mest nerdet vi om laiving. Jeg elsker å nerde om laiving.

3. Joss Whedon tryller på fjernsynsskjermen igjen. Tre episoder av Dollhouse har nå kommet, og jeg tror nok jeg er en fan allerede.

4. Det slo meg forleden dag at jaggu har håret mitt begynt å bli litt langt igjen. Og jeg liker det.

5. Bare fem uker igjen til påske og Skottland-tur. Hurra!

6. Jeg er utrolig smart. Det liker jeg.