Presanger!

Så fikk jeg bursdagspresanger i år likevel. Fine presanger fra fine venner. Mytji ælsk og mytji varme!

God, gammel årgang

Nå liker jeg riktignok ikke å bli eldre, og i så måte er bursdager egentlig en uting. Men hvem klarer vel å deppe over midtlivskrisa når det er så herlig vær ute? Strålende sol og fri fra jobb - denne bursdagen har allerede overgått fjorårets. Strengt tatt begynte den med en trivelig og spontan feiring på Kieglekroa med masse folk, hvor jeg fikk både Cola og San Francisco. Man klager ikke på sånt, nei.

Jobbglede

Til at jeg bare har hatt to opplæringsvakter foreløpig, synes jeg at jeg har blitt ganske flink. Medisinsjekk og intramuskulær injeksjon allerede første dag, og alt gikk bra. Ingen døde klienter ennå. Dagen ble bl.a. brukt til en deilig sykkeltur langs Rotvoll-stien i lunsjpausen, og en times kikking på Valen TV sammen med klientene. Det er helt ålreit å få lønn for slikt, altså.

En fin avslutning på dagen var å kunne dra en tur på kino sammen med verdens koseligste Hanne, som er på Trondheimsbesøk. Vi så Terminator Salvation, og jeg koste meg nesten glugg ihjel. Flott film, og flott selskap! Jeg sier ikke nei takk til Christian Bale, altså.

Varme

Det ser ut til at sommeren har kommet tilbake til Trondheim. Om den blir værende er heller uvisst, men jeg skal i alle fall nyte solskinnet mens det er her. I dag kommer den sykkelturen jeg snakket så mye om i går og som det aldri ble noe av. Det blir godt for både kropp og sjel, og jeg kan føle meg sunn og sprek og så blir hele verden bedre.

Det handler om å merke de små tingene i livet som gir mening og som gir litt glede. Fint vær, velduftende blomster, søte dyr (kattunger, valper, spurver og pinnsvin, for eksempel), god mat, gode venner, og fokus på et eller annet som man liker å gjøre. Når jeg tenker meg litt om så finnes det jo faktisk drøssevis av ting jeg kan fryde meg over, både fra ting som har skjedd som jeg kan mimre om, ting som skjer nå, og ting som skal skje og som jeg kan glede meg til. Jeg liker spesielt godt å glede meg til ting - det er nesten halve opplevelsen. For eksempel skal jeg på laiv til høsten, og gleder meg masse. Jeg kunne valgt å deppe over sommerlaiven i Oslo som jeg ikke fikk tid eller råd til å være med på, men i stedet velger jeg å tenke på de jeg faktisk kan dra på. Mye bedre.

Det finnes alltid kjipe ting, men det finnes alltid positive ting også. Jeg bestemmer ikke hva som skjer, men jeg kan bestemme hvordan jeg vil se på det. Og hvis jeg ikke orker å finne det positive perspektivet, har jeg alltid venner som mer enn gjerne hjelper, og som tidvis jobber ræva av seg for å gjøre livet mitt bedre. Om alt annet svikter, så kan være takknemlig for det.

Jeg bruker faktisk veldig mye tid på å tenke på alle de flotte menneskene i livet mitt som gjør det hele verdt det.

Blomster

Avslutningslunsj med avgangskullet i dag, og jeg (sammen med noen andre) vant dagen. Vi som i løpet av årene har vært tillitsvalgt eller medlem av Studentutvalget, fikk nemlig en ekstra blomsterbukett, i tillegg til den sedvanlige rosen som gikk til alle avgangsstudentene. Så jeg fikk sykle hjem med sekken full av blomster. Det var nå koselig. Dessuten fikk vi gratis mat (kylling - nam!) og dessert (fruktkake - nam!). Slettes ikke en dårlig dag, egentlig. Jeg er glad jeg valgte å ikke dra tidlig likevel. Det hjalp selvfølgelig at jeg fikk selskap av den ene personen fra bachelorgruppa som faktisk møtte opp. Det ble straks hyggeligere da jeg fikk noen å prate med.

B!

Ferdig med muntlig eksamen. Som betyr ferdig med alle eksamener. Ferdig med skolen, faktisk. Nå er jeg sykepleier. Sært. Skummelt. Kult, litt, kanskje. Jeg fikk til og med B. Enn det. Jeg, som ikke har så mye som lest over oppgaven siden den ble levert for over en måned siden, klarte å snakke meg opp til en B. The gift of gab, kalles det visst. Det står i fødselshoroskopet mitt at jeg har det i meg. Snakking. Jeg er kanskje flink til å snakke, under visse omstendigheter. Eller hvis jeg må. Men jeg babler. Litt som jeg gjorde under eksamineringen. Ustanselig pjatt om alt og ingenting. Hvis jeg blir like flink til sykepleie som til pjatting, kan pasientene føle seg trygge. Hurra!

Manglende eksamensnerver

For en gangs skyld klarer jeg å ikke grue meg til eksamen. Dette skyldes delvis at det er muntlig forsvaring av oppgaven, og kanskje delvis fordi jeg har kommet så grundig inn i sommermodus at jeg egentlig ikke helt klarer å tenke på det. Tidligere pleide jeg å bli vettskremt ved tanken på muntlig eksamen, men etter at jeg hadde et par slike på litteraturvitenskap på NTNU og fant ut at det var disse jeg fikk best karakterer på, har denne frykten roet seg grundig. Jeg er åpenbart flinkere til å prate for meg enn til å skrive akademiske oppgaver og tekster, så da kan det vel ikke gå dårligere enn det gjorde på oppgaven. Oddsene er altså gode for at jeg skal klare å snakke meg til en A, eller i alle fall en B. Og jeg kan være fornøyd med en B, altså.