Julesnø

For første gang på noe som føles som en evighet, har vi endelig hvit jul igjen. Allerede fire dager før julaften kom snøen denne gangen, og i skrivende stund ser det ut til at den kommer til å ligge i alle fall et par dager til. Hurra! Det er et eller annet spesielt og magisk med snø i desember, som bare gir meg den ultimate julestemning, selv når alt annet går galt. Må jeg jobbe? Har jeg fått lite gaver? Har moren min valgt å dumpe meg den ene julekvelden jeg har fri? Står juletreet skjevt? Må jeg stresse med pakking og flytteplanlegging? Null problem - det er i det minste snø. Deilig, hvit, frisk og dalende julesnø. Og Bing Crosby som synger.

Høstgleder

Mens jeg satt foran dataen ved siden av vinduet på jobb tidligere i kveld, fikk jeg med meg at regnet øste ned utenfor, og det blåste kraftig. Og, merkelige nok, jeg frydet meg. Masse. Det var bare helt utrolig deilig å sitte innendørs i varmen og kikke ut på det friske været. Jeg elsker lyden av vind som blåser og regn som sildrer - så lenge jeg selv befinner meg på et sted som er tørt og varmt. Sånn sett er høsten ganske fin, de gangene man ikke må gå ut. Også blir det så koselig når det har blitt mørkt ute, og man tenner opp små stearinlys rundt omkring i rommet. Jeg er nok fortsatt mest glad i sommeren, men høsten er ikke å forakte, den heller. Alt har sine positive sider.

Sanseinntrykk

Det lukter veldig godt ute etter at det har regnet. Og masse regn er helt fantastisk kult når jeg er innendørs. Eller kommer til å være det ganske snart. Det beste er når det regner om kvelden når jeg legger meg. Å ha vinduet åpent og høre på regnet er både beroligende og søvndyssende.

Jeg så også en regnbue tidligere i kveld. Den var rimelig svær, med flotte farger, og det slo meg at det er veldig lenge siden sist jeg så en regnbue. Jeg kan ikke med sikkerhet huske når det var, faktisk. Derimot husker jeg at jeg så regnbuer både titt og ofte da jeg var liten. Det får meg til å lure på om det har blitt færre regnbuer med årene, eller om jeg bare har blitt dårligere til å legge merke til dem. Jeg skal begynne å speide mer årvåkent fra nå av, for regnbuer er fine.

Drypp dropp

Himmelen har åpnet sine sluser, og det er nesten så selveste syndefloden har bestemt seg for å skylle gjennom Trondheim. Dette tar jeg med overraskende god fatning; jeg liker det til og med litt. Det å ikke ha råd til å betale husleie åpner for andre muligheter, for å bruke pengene på ting jeg faktisk har råd til. Slik som for eksempel månedskort på bussen. Regn er helt greit så lenge det finnes buss. Da kan jeg til og med sette pris på den friske, deilige lukten som omgir oss i løpet av slike våte dager. Alle trærne lukter så mye mer trærete, bærene lukter mer bærete, og gresset så mye mer gressete. Jeg liker det.

Noe annet jeg liker for tiden er at Firefoxen min har fått roser. Det ser veldig romantisk og pent ut.

Kl 7 en søndags morgen

Hva er det egentlig å være glad for når man må stå opp kl halv sju en søndags morgen? Jeg må tenke meg litt om, men jeg finner da noe. Det er nydelig vær. Jeg er oppe så tidlig fordi jeg skal på en jobb jeg faktisk liker, og tjene masse penger (fordi det er søndag). Jeg får spille Star Wars rollespill når jeg kommer hjem fra jobb. Vennene mine er verdens skjønneste, og til og med de som bare er bekjente begynner å virke rimelig ålreit. Jeg er på god tone med både far og storesøster og kusine, og fant en god tone med mine kollegaer som jeg har jobbet sammen med i helga. Attpåtil føler jeg meg ganske sprek, etter å ha syklet til og fra Lade så ofte de siste par ukene. Også er jeg selvfølgelig sjeleglad for at jeg ikke lenger har magevondt.

Flaks

Litt flaks må man ha. Etter å ha tittet ut av vinduet og sett på et skikkelig ruskevær som i perioder herjer over sykehuset (og sannsynligvis resten av byen også), blir jeg først litt motløs ved tanken på at jeg om bare et par timer skal ut og gå i denne "herligheten." Så husker jeg at jeg faktisk har en paraply liggende i garderoben min, som jeg tok med til sykehuset for noen uker siden og deretter lot bli igjen fordi jeg da var for lat til å ta den med meg hjem igjen.

Lenge leve latskapen min.

Absolute Rollespillweekend

For en deilig uke! Fullstappet med mildvær, latskap, tannfiksing og ikke minst; rollespill. Selv om jeg vet at mildværet senere kommer til å sparke meg i trynet i form av at alt vannet fryser til glattholke igjen, klarer jeg ikke å la være å fryde meg litt over den mer komfortable temperaturen som har rådet over de siste dagene. Å kunne gå utenfor døra uten skjerf, lure og to par votter, har vært vidunderlig. Det er nok juks og bedrag, men det føles litt som om våren såvidt har gløttet gjennom skylaget og annonsert sin nært forestående ankomst. Og (bare tanken på) våren gjør meg veldig, veldig glad.

Rollespill, ja. Mitt livs lys. Min tilværelses små solstråler. Mitt hverdagslige, kjedelige livs oppturer. Jeg gledet meg lenge til denne uken, med prospektet for rollespill både torsdag og fredag og lørdag. Halleluja! Etter litt for lang dødtid var det sannelig på tide. På torsdag var det Star Wars, gode gamle Star Wars med Tykkebolla Feiten som GM. En herlig 15-timers lang session som varte helt til fredag morgen. Slik som i gode, gamle dager. Vidunderlig, sexy og glamorøst. Fredag bød på GURPS Traveller Interstellar Wars. Første spilling i noe nytt, for og med oss som ikke er så travle bestandig. Jeg var spent på hvordan det ville gå, og ble svært fornøyd. Gruppedynamikken fungerte som smør, og både pc-er og npc-er var kule og gøyale. På lørdag var det duket for mer Star Wars, men en annen gruppe enn den første. En ville kanskje tro jeg etter to kvelder/netter med sci-fi var begynt å bli litt lei, men dengang ei. Star Wars er like fornøyelig, alltid. Det viktigste er gode medspillere og en dyktig GM. Og det er jeg så heldig å ha.

Null hull! kan jeg nevne nå til sist. Tannlegetimen på torsdag gikk over all forventning. Slettes ikke så smertefullt eller fryktinngytende som jeg hadde overbevist meg selv om at det ville bli. Den kjekke tannlegen min var ikke bare kjekk og hyggelig; han var også veldig flink. Jeg har riktignok ett hull igjen, men det befinner seg i en visdomstann som uansett skal skjæres ut førstkommende torsdag. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg gleder meg til det, men jeg gruer meg faktisk ikke noe særlig, heller. Enn det!

Tidelibom

Det snør. Masse. Laver ned, bokstavelig takt. Og mens resten av byen uffer seg og klager, fryder jeg meg. For jeg liker snø om vinteren. Alternativet er regn, og sludd, som siden fryser til glatt og skummel is på bakken. Snø er pent. Når det snør er det skyer, så det er lunere temperatur. Man kan gå på snø uten å skli og tryne.

TPLP: 80

TPLP var et konsept min geniale Maja presenterte for meg i fjor. Forkortelsen står for Troen-På-Livet-Prosent, og representerer nettopp det; hvor stor tro man har på livet for tiden. Høy TPLP er bra, lav TPLP er dårlig.

Min TPLP er ganske høy nå i dag, og har vært det jevnt over hele uka. Jeg elsker at det er desember, jeg elsker virkelig at det faktisk er snø og skikkelig vintervær, jeg elsker sjokoladen i adventskalenderen min, julemusikken i iPoden, pynten og lysene i gatene, og ja - i det hele tatt. Dette er definitivt min sesong. På senga ligger nå tre ferdig innpakkede gaver, og jeg har allerede levert fra meg tre andre. Selv om kontoen er blakkere enn Fola, holder humøret høy standard - jeg vet det er mer penger på vei i min retning nå, som jeg vil få i slutten av neste uke, og som skal bli til enda flere julegaver.

Jeg er dessuten både imponert og takknemlig over min egen innsats på treningsfronten i det siste. Jeg dro fire ganger i forrige uke, og har dratt tre ganger denne uka. Jeg skulle dratt i morgen også, men får sannsynligvis ikke tid, siden jeg skal reise bort på hyttetur i skauen med en flokk middelaldergærninger, og der har vi jaggu meg enda en ting jeg har å glede meg over. Jeg har ikke vært så utpreget sosial denne høsten, så det skal vel egentlig bli litt godt å treffe folk igjen.

P.S. Jeg har blitt sekretæren i bachelorgruppa mi, og elsker det. Å sekretere er så gøy!

Novembernytt

Jeg klarte å dra meg til trening etter skolen i dag også. Ganske utrolig, med tanke på hvor ufyselig været var, og hvor blaut jeg ble på føttene etter bare et par minutters trasking. Men femti minutter på elipsemaskinen gjorde underverker, og jeg har følt meg frisk og sprek siden da. Jeg har også spist litt klementin i dag, sunt for kropp og nam for kjeften. I går kveld la jeg meg tidlig, men fikk ikke sove før sent, derfor er jeg ganske trøtt nå i kveld, og skal på nytt prøve å legge meg tidlig og dermed kanskje klare å sovne litt lettere. Jeg har trua på at dette skal gå bra. PBL-gruppa er nesten ferdig med studieoppgaven. Det er den siste. Den aller siste. Ikke bare før jul, men i det hele tatt. Neste semester er det jo bare praksis og bacheloroppgave. Herlig. Til tross for deprimerende hæslig vær klarer jeg å holde humøret ganske godt oppe (hvis bare Maja ser bort fra den ufine, lettere aggressive SMS-en jeg sendte henne i morges da jeg var på vei til skolen).

Internettet

Noen ganger kommer internett med ett og annet som får meg til å le godt og lenge.

Dette er en sånn greie. Les og le. Vær glad for at det finnes mennesker som lager sånt.

Sidebar: Det snør. Masse. Hurra!

En Etterlengtet Frihelg

Folk som har barn vet kanskje hva jeg mener med frihelg. Når barna kanskje er borte på besøk hos besteforeldre eller tanter og onkler eller noe, og man derfor får nyte litt fred og ro i huset. Slik er denne helgen for meg, nå som begge de to jeg bor sammen med er borte. Det er nesten ubeskrivelig deilig. De er stort sett snille folk, for all del, men jeg trives nå best alene, for det meste. For ikke å snakke om det faktum at de jevnlig drar med seg sine egne venner og bekjente på middagsbesøk og gud vet hva. Denne helgen har jeg derfor sett fram til lenge, og nå nyter jeg den i fulle drag. Bare meg. Ingen samboere, eller samboeres gjester. Vidunderlig.

Den første lille snøen falt i går. Jeg elsker den første snøen. Det var bare noen lette, små flak som på ingen måte la seg på bakken, men det var skjønt likevel. Det gjorde meg glad. "I get a little warm in my heart | When I think of winter" som Tori Amos synger. Det ga meg den ekstra energien jeg trengte til å komme meg på trening etter skoletid. Og jeg var veldig flink. Trente veldig bra. I en hel time. Syklling og roing og crosstrainer. Crosstrainer, eller ellipsetrener som det også kalles på norsk, er sånn cirka best i hele verden, og lokalets nyeste apparat. Det var ikke mange som brukte det da jeg var der i går, men folk er jo livredde for noe nytt, så det blir nok mer populært med tiden. Selv har jeg vært borti den slags tidligere, og vet derfor utmerket godt hvor fantastisk denne greia er. Den er behagelig å bruke, trener de fleste store muskelgruppene, og gir virkelig forbrenningen noe å bryne seg på. Jeg akter å kose meg med den i morgen også, før jeg skal til Maja og spille rollespill.

Rollespill, ja. Der er enda en ting jeg er glad for. Jeg gleder meg veldig. Også blir det fint å få Maja tilbake fra Oslo. Jeg er glad for at hun har hatt denne lille ferieturen og fått anledning til å få et lite avbrekk fra hverdagen, men jeg er ikke mindre uselvisk enn at jeg er enda gladere for at hun kommer hjem igjen. Man savner jo sine beste venner, tross alt.

Go'værsdager I Trøndelag

Idet jeg gløttet ut vinduet før jeg forlot kåken i dag, la jeg merke til at det faktisk ikke regnet. Det var ikke engang overskyet. Nei, det var faktisk sol! Strålende, lys, nydelig høstsol. Jeg rakk akkurat å gripe fatt i et par solbriller før jeg smatt ut døra og hev meg på sykkelen på vei til trening. Det er fantastisk å være utendørs når det er så pent. Det er helt greit med høst når solen gløtter frem, altså. Det gjorde underverker for humøret mitt, som egentlig i utgangspunktet var rimelig godt. Jeg elsker solen vår. Fine, fine solen.

Regnfrie Dager

Hurra for de siste dagene, som har vært tørre og fine! Litt kjølige, men bevares, det er da oktober i Norge, og så lenge kulden ikke kombineres med noe vått, så er jeg kjempefornøyd!