Post-laiv

Jeg har laivet. Og afterlaivet. Og afterafterlaivet. Og jeg har blinget meg på byens mest dansbare utested med tilhørende komplimentering fra ukjente mennesker. Må rett og slett bare innrømme at de to siste helgene har vært de beste jeg har hatt på lenge. Helga før disse, da jeg var i Oslo, var heller ikke så ille.

Sist torsdag hadde jeg jobbintervju. Det var kult. Jeg fikk ikke jobben. Det var egentlig også kult. Å være alene om ansvaret for 24 eldre gjennom en lang natt fristet i grunn veldig lite. Og enn så lenge har jeg fortsatt noen vikartimer på fine Lade. Jeg lever trangt, men jeg lever.

Mmmmm

En knapp uke igjen til oppgaven skal leveres, og jeg (i motsetning til enkelte andre på gruppa) føler at vi ligger helt greit an. Ikke pansergodt, kanskje, men godt nok til at vi ikke kommer til å stresse ræva av oss til siste time før leveringsfrist. Og med litt over en uke igjen til leveringsfrist, følger også litt over en uke igjen til Kreta-tur. Jeg er ikke redd for å gjenta meg selv: OMG!

Fikk anledning til å delta på blot igjen denne helga. Første gang på mange år, og vel verdt turen til Torshammeren på Lade. Flott blot til Siv, med flott bålgrilling etterpå. Helga bydde også på en liten og uventet snartur innom en fest, hvor overraskende mange var svært insistente på at jeg ikke skulle dra min vei. Jeg fikk til og med klem, og hårkos. Jeg ble unektelig i meget bedre humør av dette, alt i alt. Kanskje jeg skal begynne å møte opp til fester litt oftere igjen.

Som en boks med sjokolade

Alle kjenner til Forrest Gumps famøse ord om esker med sjokolade. Sånn rent bortsett fra at jeg synes det utsagnet er poetisk og vakkert og kommer fra en nydelig film, så synes jeg også det er ganske riktig. Man vet aldri hva man vil få. For eksempel hadde jeg svært lave forhåpninger til denne helgen. Med ett mulig unntak, lå den an til å bli generelt innholdsløs, ensom og kjedelig. Men takket være kosmiske krefter, ren flaks, eller noe annet, gikk det ikke slik. Derimot har den utviklet seg til å bli pansersosial, på flere forskjellige nivå - ja, mer sosial enn noen helg jeg har hatt på lenge, egentlig. Dette er noe jeg definitivt kan sette pris på og være takknemlig for. Det er herlig å vite at hvis noen venner er ekskluderende, kan jeg sannsynligvis finne noen andre som ikke er det. Det finnes flere pingviner på polene, liksom. Og noen av dem har faktisk ingenting imot å bli med meg på kino. Hurra!

Heia våren!

Dette er en fin dag å være takknemlig på. Faktisk så fin at jeg trenger en liste.

1. Det er mars. Endelig er det mars. Det første hintet om vår. Årets to traurigste måneder er forbi, og det er hele ti måneder til de kommer tilbake. Dagene er lysere, og lengre, og litt mildere, og finere. And all was right with the world again.

2. En fin helg har jeg hatt. På fredag gikk jeg på skøyter, og drakk milkshake på diner'n etterpå. I går spiste jeg på diner'n i godt selskap, før vi fikk nyte våre gratisbilletter til en teaterforestilling. Jeg er vinden i trærne. Jeg har ikke vært på teater på tusen år. Det var kult. Etter forestillingen snek vi til oss et dunkelt hjørne på Choco Boco, hvor vi satt og skravlet og nerdet til selskapets sistebuss skulle gå. Mest nerdet vi om laiving. Jeg elsker å nerde om laiving.

3. Joss Whedon tryller på fjernsynsskjermen igjen. Tre episoder av Dollhouse har nå kommet, og jeg tror nok jeg er en fan allerede.

4. Det slo meg forleden dag at jaggu har håret mitt begynt å bli litt langt igjen. Og jeg liker det.

5. Bare fem uker igjen til påske og Skottland-tur. Hurra!

6. Jeg er utrolig smart. Det liker jeg.

Absolute Sofalørdag

Absolute Sofalørdag, starring shopping, kino, taco og seriepremiere.

Har jeg noen gang nevnt at jeg elsker lørdager? Helger generelt, men lørdager spesifikt. Jeg tror jeg har nevnt det før, men det skader ikke å kjøre en liten reprise. For av alle ting i verden jeg er takknemlig for, så tror jeg nettopp lørdager klarer å snike seg med på topp 5-listen, i alle fall. Graden av lørdagshöjdare varierer naturligvis, som med alt annet. Men akkurat nå er jeg veldig glad for nettopp denne lørdagen, som har bragt meg mye glede.

Først kunne jeg sove så lenge jeg ville. En veldig bra start på dagen. Klokken 12 kunne jeg trille ut av sengen og ta en deilig, varm dusj. Dernest slække litt mer i senga med mitt kjære internett, før kino stod for tur. Tidlig kino. Siden det er Valentinsdagen fikk man to kinobilletter for prisen av én, og jeg klarte til slutt å få takk i Supermari til å bli med meg. Hun var imidlertid kun ledig på dagtid, så da hoppet vi på 15:00-forestillingen. Dagkino er forøvrig undervurdert, må vite. Lite folk, færre forstyrrelser. Deilig. Dagens lørdagsfilm ble Slumdog Millionaire, og for de som ikke har sett den vil jeg bare anbefale den på det varmeste. De som har sett den vet jeg jeg snakker om.

Etter kino skulle Supermari videre, og jeg tok fatt på min egen hjemtur. På veien sørget jeg for å snike til meg tre kvarter med en annen av mine favorittbeskjeftigelser, nemlig shopping. Det har vel også kommet fram i ett og annet blogginnlegg tidligere at en av mine sterkeste jentesider er min elsk for shopping. Å kjøpe ting jeg har lyst på gjør meg glad. Can't buy me love, men alt annet er til salgs for de som har penger. Og akkurat i dag hadde jeg det. Over lengre tid har jeg vært på utkikk etter ny toalettmappe, for min kjære gamle (som jeg har hatt omtrent så lenge jeg kan huske; den var vel en julegave fra en grandtante for mange herrens år siden) har begynt å gå opp i sømmene. Men jeg er kresen, og tar ikke til takke med en hvilken som helst mappe. Ånei, du. Ikke vil jeg betale for mye for den, heller. Så da jeg fant en jeg faktisk likte og som hadde en saklig pris, jublet jeg inni meg. Samtidig kjøpte jeg litt andre jentete ting, og fikk et par knestrømper gratis fra KappAhl, fordi jeg har et magisk medlemskort og medlemmer fikk Valentinsgavekort på 50 kroner - tilfeldigvis akkurat prisen på knestrømper. Man kan jo aldri få nok av dem.

Siste shoppestopp på vei hem var Rema, hvor lørdagsmiddagen ble handlet inn. Taco er en klassiker jeg aldri blir lei av, og til tross for at det kun er en uke siden jeg sist forspiste meg på denne retten, var det dette jeg fikk lyst på i dag. Maten skal senere i kveld inntas mens jeg koser meg med sesongpremieren på Joss Whedons nye serie, Dollhouse. Har jeg nevnt at jeg elsker Joss Whedon? Det tror jeg faktisk ikke. Men jeg gjør det. Mannen er et cinematisk geni. Med serier som Buffy the Vampire Slayer, Firefly og Dr. Horrible's Sing-Along-Blog bak seg, har jeg ingen som helst grunn til å tvile på hans nyeste serie. Jeg gleder meg overmåte.

Og med dette ønsker jeg meg selv, og alle lesere, en koselig Valentinsdag. Til alle mine venner (dere vet hvem dere er): Jeg er mongoglad i dere, og setter mer pris på dere enn dere aner.

En Etterlengtet Frihelg

Folk som har barn vet kanskje hva jeg mener med frihelg. Når barna kanskje er borte på besøk hos besteforeldre eller tanter og onkler eller noe, og man derfor får nyte litt fred og ro i huset. Slik er denne helgen for meg, nå som begge de to jeg bor sammen med er borte. Det er nesten ubeskrivelig deilig. De er stort sett snille folk, for all del, men jeg trives nå best alene, for det meste. For ikke å snakke om det faktum at de jevnlig drar med seg sine egne venner og bekjente på middagsbesøk og gud vet hva. Denne helgen har jeg derfor sett fram til lenge, og nå nyter jeg den i fulle drag. Bare meg. Ingen samboere, eller samboeres gjester. Vidunderlig.

Den første lille snøen falt i går. Jeg elsker den første snøen. Det var bare noen lette, små flak som på ingen måte la seg på bakken, men det var skjønt likevel. Det gjorde meg glad. "I get a little warm in my heart | When I think of winter" som Tori Amos synger. Det ga meg den ekstra energien jeg trengte til å komme meg på trening etter skoletid. Og jeg var veldig flink. Trente veldig bra. I en hel time. Syklling og roing og crosstrainer. Crosstrainer, eller ellipsetrener som det også kalles på norsk, er sånn cirka best i hele verden, og lokalets nyeste apparat. Det var ikke mange som brukte det da jeg var der i går, men folk er jo livredde for noe nytt, så det blir nok mer populært med tiden. Selv har jeg vært borti den slags tidligere, og vet derfor utmerket godt hvor fantastisk denne greia er. Den er behagelig å bruke, trener de fleste store muskelgruppene, og gir virkelig forbrenningen noe å bryne seg på. Jeg akter å kose meg med den i morgen også, før jeg skal til Maja og spille rollespill.

Rollespill, ja. Der er enda en ting jeg er glad for. Jeg gleder meg veldig. Også blir det fint å få Maja tilbake fra Oslo. Jeg er glad for at hun har hatt denne lille ferieturen og fått anledning til å få et lite avbrekk fra hverdagen, men jeg er ikke mindre uselvisk enn at jeg er enda gladere for at hun kommer hjem igjen. Man savner jo sine beste venner, tross alt.

Helg!

Jeg elsker helg. Helg gjør livet verdt å leve.

Jeg elsker også å rollespille med Maja. Vi koker opp så herlig mye rart sammen. Om det er derfor vi klarer å sitte på MSN i 12 timer for å spille ut smådetaljerte relasjoner, eller om det er fordi vi gjør dette at alt det kule skapes, er jeg ikke helt sikker på. Men bra er det, åkke som. Jeg skulle ønske hun hadde like lite liv som meg, slik at vi kunne gjort det oftere. Men jeg tar det jeg får, og er kjempeglad for det.

Noe annet jeg elsker akkurat nå, er den nye diner'n på hjørnet. De har en nydelig milkshake, og i dag skal jeg teste burgerne deres. Atmosfæren og stilen er det i alle fall ingenting å si på. Jeg har klart å lure med meg ikke bare én, men hele TO venner for anledningen. Hurra!

Og helt til sist: Takk for Damien Rice og musikken hans. Den har en mirakuløs evne til å roe nervene.

Sofalørdag

Jeg er ikke så flink til å oppdatere som jeg burde. Det hender for ofte at jeg glemmer å være takknemlig. Må prøve å skjerpe meg.

I dag er jeg takknemlig for at det finnes film. Noe som kan dra meg litt bort fra en travel hverdag og stressende situasjoner, arge mennesker og alskens ubekvemmeligheter. "Sofalørdag" er et begrep som burde brukes oftere. "Bli med ut på byen i kveld, da!" "Beklager, det er Sofalørdag." Jeg husker en gang da hver lørdag var Sofalørdag. Alene hjemme. Selv om jeg dengang gjerne ønsket at jeg hadde hatt noen venner å dele disse Sofalørdagene med, var jeg stort sett fornøyd med å ha dem. En god sofa, litt snacks, og en film. Filmen trenger ikke være god. Det kan være en hvilken som helst film, så lenge den er underholdende og du av en eller annen grunn har lyst til å se den. Jeg liker å dra frem noe litt anerkjent hvis noen andre skulle få lyst til å tilbringe en Sofalørdag sammen med meg, men når jeg er alene blir det ofte jentefilmer.

Jeg tror jeg vil ha flere Sofalørdager utover høsten og vinteren.