Uansett årsak, så glemte jeg den etter en stund, men snublet tilfeldigvis over den igjen nå. Har lyst til å prøve å skrive litt i den igjen, sånn av og til når jeg har tid og hukommelse.
Så mye har endret seg over de siste fem årene.
Fem år. Wow.
For å plukke opp tråden fra sist, så ja, jeg har funnet et sted å bo. Det er et deilig sted, en leilighet helt for meg selv til en særdeles rimelig pris, sentralt i Oslo. Jeg har bodd her i 4,5 år, og har halvannet år igjen før huseieren skal flytte tilbake. Så jeg er takknemlig både for tiden jeg har hatt her, og for den tiden som gjenstår.
Jeg har også fast jobb. Nattevakt på sykehus innen avrusning. Det er imidlertid en jobb jeg ikke trives i, så selv om jeg er takknemlig for å ha en sikker inntekt, forsøker jeg likevel å finne noe bedre. Derfor har jeg nylig begynt på skolen igjen, og er takknemlig for å ha kommet inn på økonomi og administrasjon på høgskolen. Kanskje det vil gi meg en stabil kontorjobb en dag, med en lønn jeg kan leve av.
Det finnes fremdeles et knippe venner igjen som ikke har latt seg skremme bort av mine perioder med depressiv negativitet, overfølsomhet og krisemaksimering. Disse vennene er jeg skikkelig takknemlig for. Mange kuttet all kontakt med meg da jeg hadde det som verst, men et noen få utrolige mennesker valgte å bli (eventuelt komme tilbake etter at jeg ble bedre).
Aller mest er jeg takknemlig for personen som kom ramlende inn i livet mitt i sommer. Plutselig hadde jeg kjæreste. Det er fremdeles merkelig for meg å si høyt, inngrodd singel person som jeg