Luksusproblem

Jeg står overfor et potensielt luksusproblem. Jeg sier "potensielt" fordi jeg ennå ikke vet om det faktisk vil bli det, men det er lurt å være føre var og ha tenkt over saken før den eventuelt dukker opp.

Dette handler selvsagt også om jobbting. Som tidligere nevnt fikk jeg altså plutselig et intervju kastet etter meg, og under intervjuet fikk jeg inntrykk av at det gikk bra (skjønt, det fikk jeg også av det forrige, hvor jeg ikke fikk jobben, så det trenger ikke bety noen ting). Hvis jeg får en av disse jobbene vil de kontakte meg i løpet av uka - de virket spesielt fornøyde med at jeg kan begynne umiddelbart.

Det potensielle problemet ligger i at jeg egentlig ikke vil ha den jobben. Jeg vil ha den i form av at jeg trenger fast inntekt for å kunne flytte for meg selv, men jeg tror ikke egentlig jeg vil trives i den, og jeg har aldri sett for meg at jeg skulle jobbe på sykehjem. I tillegg ble jeg i går ringt opp av et rekrutteringsfirma som jeg sendte inn CV til for noen uker siden, og de vil svært gjerne sende meg på intervju til London for én av ti stillinger i Bristol. Ti stillinger, tjue søkere. 50% sjanse for å få jobben - slettes ikke dårlige odds. Damen jeg snakket med på telefonen i ca 40 minutter mente (basert på samtalen vi hadde) at jeg var perfekt for dette, og at jeg nesten garantert ville komme gjennom intervjuet og faktisk få en av de stillingene, men for alt jeg vet sier de det til alle for å være motiverende og snille. Intervjuene vil være i midten av november.

Her ligger altså dilemmaet. Denne saken har flere potensielle utganger, og det gjelder å velge den riktige.
1) Jeg blir tilbudt jobb på sykehjemmet, og takker ja. Enkelt og greit, ferdig med saken. Jeg har et fast vikariat, kan få meg eget sted å bo, og bli i byen hvor nesten alle jeg kjenner er.
2) Jeg blir tilbudt jobb på sykehjemmet, og takker nei fordi jeg vil holde muligheten åpen for Bristol.
a) Jeg får jobben i Bristol, flytter dit, og får det kjempekult.
b) Jeg får ikke jobben i Bristol, og angrer bittert på at jeg ikke gikk for alternativ 1 til å begynne med, fordi jeg plutselig har verken det ene eller det andre.
3) Jeg blir ikke tilbudt jobb på sykehjemmet, og luksusproblemet er avverget.

Det er en klassisk problemstilling, strengt tatt. Det trygge, kjedelige alternativet som man egentlig ikke er så hypp på, eller det mer spennende og risikable som i verste fall kan føre til at man ender opp med ingenting?

Kjør debatt!

Selv håper jeg at alternativ 3 skal slå til. Tror jeg.

Muligheter

For en lettelse det er når muligheter begynner å åpne seg. Ingenting er garantert, selvfølgelig, og man skal aldri selge skinnet før bjørnen er skutt og alt det der, men ... Det er nå uansett en ganske god følelse å plutselig bli oppringt av en potensiell arbeidsgiver som du har sendt inn søknad til for en evighet siden, fordi de plutselig har fått tre åpne stillinger og vil ha deg inn til intervju. Oh la la. Dette skjer til og med dagen etter at man har fått en hyggelig mail på svensk fra et firma som vil ha intervju over nettet fordi de kanskje vil ha deg som reiseledersykepleier på Kypros eller Lanzarote. Oh la la la.

Men ja, bjørner og skinn og sånn. Jeg bevarer bakkekontakten enn så lenge.

Håpet

Det er flott å ha håp, folkens. Håpet er liksom siste skanse for ens mentale velbefinnende. Ting kan smadres og falle sammen overalt rundt deg, du kan stå igjen alene uten trygghet, uten støtte, uten et livsgrunnlag, og alt kan føles fullstendig meningsløst og nesten uvirkelig. Men så husker du at det går faktisk opp og ned i livet, og denne tilstanden kommer ikke til å vare for alltid. Det vil komme et snupunkt, gjerne når du minst venter det, kanskje idet du allerede har gitt opp, og da vil alt bli så mye bedre. Du får den jobben du har ventet på, du får den leiligheten du har ønsket deg, og du får et fungerende sosialt nettverk, kanskje til og med en eller to personer du kan stole hundre prosent på. Det skjer, før eller siden. Du må bare holde fast på det håpet. Jeg har håpet. Derfor står jeg opp om morgenen. Derfor søker jeg på stillingsannonser. Jeg venter på det snupunktet, for jeg vet at det kommer.

Kampen mot høstdepresjonen

Det finnes perioder hvor det å finne positive elementer i hverdagen er en sann utfordring. Dette er en slik periode. Det er så jeg nærmest må sette meg ned og meditere i en halvtime for å finne noe som gjør det verdt å stå opp om morgenen (og de dagene jeg har en grunn til å stå opp om morgenen, skulle jeg vel helst ønske at jeg ikke hadde det, men bare kunne bli under dyna i stedet). Men jeg fant faktisk noe, også i dag. Teater.

Jeg var på Trøndelag Teater og så stykket Antigone, sammen med en venninne. Det var et helt ålreit stykke, ikke på "wow, dette vil jeg aldri glemme!"-nivå, men i det høyere sjiktet av "bra". Men teaterrushet stopper ikke her. Samme venninne og jeg skal også tilbake førstkommende mandag, for å se Den Stundesløse. Stykkene er nå i sin siste innspurt før de slutter å gå, så derfor blir det slik at vi kaster oss over dem over en slik kort tidsperiode. Men det er jo morsomt. Jeg drar ikke på teater ofte nok, så det er en liten höjdare når det først skjer.

Et annet middel til å støtte opp humøret litt, er noe så enkelt som å gjøre det litt hyggelig på rommet mitt, med litt ryddige omgivelser og levende lys. Jeg føler jeg kommer til å gå til innkjøp av mange lys resten av året.

Trøsteshopping

Hva gjør man når man ikke har det sånn superbra, nettopp har fått lønning, og nettopp har fått innvilget stipend fra Lånekassen slik at man kan lure seg selv for en kortere periode til å tro at man har god råd? Man handler noe man har lyst på, selvfølgelig.

I dag la jeg turen til Stoff og Stil på Tiller, og kom tilbake med tre forskjellige stoffer. To av dem skal bli til en kjole, det tredje skal bli skjørt. Samtidig benyttet jeg anledningen til å blåse noe penger på litt utstyr, slik som fingerbøl (hvor mange ganger har jeg ikke havnet i en situasjon hvor jeg har grått over å ikke ha det?), linjal med vinkelmarkeringer og flere knappenåler.

Jeg er fortsatt på jakt etter det perfekte mønster, men denne jakten er en del av moroa. Kanskje ender jeg opp med å konstruere det selv i stedet? Det kan jo bli spennende.

Hurra for trøsteshopping! Man blir faktisk litt gladere.

Lønningsdag

Hvilken større glede finnes det egentlig enn lønningsdag? Svaret vil kanskje bero på hvilke prioriteringer man har i livet, men for materielle piker som meg blir svaret fort: Ingen. I alle fall ikke på selve dagen. Og i alle fall ikke når lønningen viser seg å være på litt mer enn man hadde beregnet. Ikke mye, men litt. Nok til å skape litt ekstra varme rundt hjerterota. Jo høyere beløp jeg ser på kontoen min, desto mer lettet blir jeg, og mer fornøyd med livet. Det ligger en trygghet i penger som kan gjøre hverdagen så uendelig mye bedre. Det å vite at denne måneden har jeg råd til å betale husleia, strømregninga, gjelda og mat er ubeskrivelig deilig. Penger er vidunderlig, når man har dem.

Oslogleder

En tidlig torsdagskveld ankom jeg Oslo. Igjen. Det er ikke kjempemange uker siden sist, men det var godt å komme tilbake likevel. Jeg liker å reise, og jeg liker Oslo litt bedre for hver gang jeg er her. Det begynner å bli en del besøk gjennom årenes løp.

Første kveld tilbringes hos et par søte og kranglete venner som serverer meg taco og film på en imponerende stor skjerm. Annen kveld skal tilbringes med sosialisering med andre studentpolitikere, trolig først ute på middag og deretter på et eller annet cheesy utested hvor det skal danses. Tredje og siste kveld skal tilbringes med gode Oslo-venner og litt etterlengted rollespill.

Jeg tror rett og slett det blir en strålende helg (som allerede har kommet godt i gang), og jeg skal nyte hvert øyeblikk.

Teve på internett

Dagens takknemlighet går til TV på internett. Altså muligheten til å benytte seg av det fantastiske konseptet torrents for å kunne se TV-serier som ennå ikke (og kanskje aldri) vises på norske kanaler. Sesongens premierer har kommet på løpende bånd i det siste, og jeg boltrer meg med gamle favoritter som How I Met Your Mother, Big Bang Theory, Desperate Housewives, Dollhouse og Family Guy, for å nevne noen. I tillegg har det vært et par premierer. Stargate Universe slapp en dobbel pilotepisode som egentlig ikke var noe nevneverdig kul, men jeg gir den et par sjanser til å ta seg opp. En ny komiserie som heter Modern Family var derimot en skikkelig höjdare, og jeg gleder meg allerede til å se mer av denne. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal få tid til jobb og skole mellom alt dette, men den brua brenner jeg når jeg kommer dit. Hurra, teve!

Middagsbesøk

Av og til er det litt kjedelig å være singel. Som for eksempel når man har vært på jobb en hel lørdag, kommer hjem tidlig om kvelden og er sulten, men for sliten til å gjøre noe med det. Også har man ingen som møter en i døra, er glad for å se en, og kan geleide en til et ferdig servert middagsbord. Eller noe tilsvarende. Men da er det rimelig skjønt å ha noen gode venner i stedet. Litt på impuls ble det for få dager siden avtalt at jeg skal ta med meg alle mine sesonger av How I Met Your Mother til et vennepar, for å kjøre maraton. De har litt å ta igjen, for å si det sånn. Planen ble dermed utbrodert til å inkludere både hjemmelaget pizza og hjemmelaget sjokolademousse, forutsatt at jeg ville ta med min hjemmelagede gulrotkake. Så jeg lagde kaken delvis i går kveld, delvis i morges, og er nå straks på vei ut døra for å hærta min ventende middag. Så skjønt og koselig det skal bli. Det har vært særdeles få slike kvelder i mitt liv de siste månedene, så dette har jeg nå gledet meg overmåte til helt siden planen ble lagt.

Høstgleder

Mens jeg satt foran dataen ved siden av vinduet på jobb tidligere i kveld, fikk jeg med meg at regnet øste ned utenfor, og det blåste kraftig. Og, merkelige nok, jeg frydet meg. Masse. Det var bare helt utrolig deilig å sitte innendørs i varmen og kikke ut på det friske været. Jeg elsker lyden av vind som blåser og regn som sildrer - så lenge jeg selv befinner meg på et sted som er tørt og varmt. Sånn sett er høsten ganske fin, de gangene man ikke må gå ut. Også blir det så koselig når det har blitt mørkt ute, og man tenner opp små stearinlys rundt omkring i rommet. Jeg er nok fortsatt mest glad i sommeren, men høsten er ikke å forakte, den heller. Alt har sine positive sider.