Taco Twist

Ettersom jeg har litt ekstra fritid til rådighet, og sitter her og er takknemlig for det, kan jeg like gjerne slenge inn noen bilder av dagens revolusjonerende middagsrester: Taco Twist!

Ideen ble i utgangspunktet gitt meg av en sprø venninne i Stavanger. Hun viste meg hvordan man kan bruke pølsebrød i stedet for tortillas eller tacoshell. Jeg videreutviklet twisten ved å bruke cheddar-dip i stedet for revet ost. Resultatet ble seende omtrent slik ut:



I dag tok jeg twisten ett skritt videre. Jeg byttet ut pølsebrødet med hamburgerbrød. Ettersom dette bare var rester, var midlene noe begrenset. Tre ingridienser i en taco er ikke mye, men det var da mat, på en måte. Slik gikk jeg frem:

Trinn 1: Ha litt mais og taco på bunnen av et hamburgerbrød




Trinn 2: Ha litt cheddar-dip oppå.




Trinn 3: Smekk på topplokket.



Og voila! Din egen, hjemmelagede Taco Twist!

Nå smakte ikke akkurat denne Taco Twisten så veldig godt, men det tror jeg har mer å gjøre med at burgerbrødet jeg brukte var noe jeg fant i spiskammerset som trolig har ligget der siden grillsesongen, så det var ganske tørt og ekkelt. Men jeg har tro på ideen. Virkelig.

En God Start

Dagen min har såvidt begynt, men allerede er den fin. Det er 20 minutter til første forelesning, og her sitter jeg. Våken, påkledt, dusja og børsta og stelt og strigla. Jeg har satt på en maskin klesvask, og tatt oppvask, i tillegg til å shine opp oppvaskbenken generelt. (All ære til guttene for at de faktisk tar oppvasken sin etter seg, men å gjøre det på en pen måte, det klarer de ikke.) Det er en fin følelse å for en gangs skyld ikke rulle stressa ut av senga et kvarter før skolen begynner. Nå skal det sies at det er senforelesning i dag, så det er ikke som om jeg stod opp kjempetidlig og har vært Super-Vero. Men en god start på dagen er det uansett.

I går kveld så jeg over kontoutskriftene mine. Grundig. Det viser seg, slik jeg tidligere antok, at jeg mangler et lønnsutbetaling fra sommerjobben min. De to siste arbeidsnettene, som skulle kommet på en lønning i slutten av september, kom aldri. Selvfølgelig er det mulig at det ligger noe humbug bak, som f.eks. at siden det bare var sommerjobb så gjorde de et unntak og plasserte lønna for de to siste nettene sammen med de tidligere skiftene som kom på augustlønna. Men det høres rart ut. Jeg skal i alle fall avlegge økonomidamen et besøk i løpet av uka, og da finner jeg ut av det skikkelig. Men gud så skjønt å tenke på at jeg kanskje plutselig får et par grunker ekstra å rutte med. Halleluja!

Trøsteseien

Trøsteseien er en fin fisk. Den kommer forsiktig svømmende når man har det litt vondt, og så gjør den ting litt bedre.

I dag har jeg ganske vondt i magen. Det er ikke noe alvorlig, og det er ikke noe farlig; det skjer hver måned. I den anledning har jeg tillatt trøsteseien å komme innom en tur, med banan og smelta sjokolade. Den har også lovet at jeg kan ta fri fra skolearbeid og annet arbeid med god samvittighet, og bare kose meg med nye episoder av Ugly Betty, Desperate Housewives og Stargate Atlantis. Når trøsteseien kommer er det ikke så ille å ha vondt likevel.

Noe annet som har vært som balsam for sjelen i dag, er soundtracket til den fantastiske filmen El Orfanato. Den musikken er alldeles nydelig, særlig de fire siste sporene.

Lykkeliste

Dette er en liste over ting jeg er glad for i helga:

• TV-serien Huset På Prærien
• Sjokolademousse-kaken "Choco Trio"
• Dolly Dimple's
• Gode gjerninger
• Varme rom
• Morsomme og snille venner
• Nintendo Wii
• Panneluggen min
• Deilig høstvær
• Fin musikk
• Film på kino
• Å ha søndagsåpen butikk rett rundt hjørnet

Go'værsdager I Trøndelag

Idet jeg gløttet ut vinduet før jeg forlot kåken i dag, la jeg merke til at det faktisk ikke regnet. Det var ikke engang overskyet. Nei, det var faktisk sol! Strålende, lys, nydelig høstsol. Jeg rakk akkurat å gripe fatt i et par solbriller før jeg smatt ut døra og hev meg på sykkelen på vei til trening. Det er fantastisk å være utendørs når det er så pent. Det er helt greit med høst når solen gløtter frem, altså. Det gjorde underverker for humøret mitt, som egentlig i utgangspunktet var rimelig godt. Jeg elsker solen vår. Fine, fine solen.

Cherry Coke

Gleden stod omtrent til taket da jeg i dag ruslet innom ICA-butikken på Møllenberg i Trondheim, og oppdaget at der selger de sannelig cherry-cola på boks. Hurra! Min yndlingsbrus nest etter den skotske sensasjonen Irn-Bru. Fantastisk. Jeg kjøpte sporenstreks en boks, som kostet en kvart hundrelapp, til tross for at den mer intelligente delen av hjernen min minnet meg på hvor lite penger jeg faktisk har igjen på kontoen nå, og hvor mange regninger som har en betalingsfrist som utløper før neste gang jeg får penger inn. Jaja. Cherry Coke. Det er verdt det.

Jeg bet meg også merke i, først i dag, at jeg ikke lenger får vondt i rumpa av å sykle. Om ikke det er noe å være takknemlig for, så vet ikke jeg. For rumpevondt er ikke godt, altså.

Ærlig Dags Arbeid

Jeg har skrevet ferdig, og levert inn, semesterets første studieoppgave. Hele 16 timer før fristen. Det gjør meg veldig, veldig glad og fornøyd.

Jeg har også fått pannelugg. Jeg er ikke så rent lite fornøyd med den, heller, selv om jeg kanskje ser litt ut som en tusse. Men tusser er sikkert søte.

Jeg har kanskje funnet en arbeidsgruppe til bacheloroppgaven.

Mye god stemning i Hufseland nå.

Søte Spurver Små

Jeg blir så glad hver gang jeg ser spurver. Disse små, brune, trillrunde, tykke, fluffy fuglene er kanskje noe av det søteste jeg vet om. De blir ofte oversett og glemt av folk, fordi de tross alt ikke er noe sjeldent syn i de fleste vestlige byer. Men jeg legger merke til dem, og blir like glad hver gang. De kan virkelig hjelpe meg gjennom en dårlig dag, hvis jeg bare får se noen av dem sprette litt rundt på de små spurveføttene sine, eller bruse litt med fjærene og flakse litt omkring. Hurra for de søte små!

Hvis du ser en sulten spurv, og har noen smuler til overs; del litt.

Høstregn

I alle disse år har jeg klaget over høstregnet. Klaget og avskydd. Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg løper jublende ut på gaten når jeg ser at det sildrer ned utenfor vinduene nå heller, men jeg tror faktisk jeg har tilpasset meg værgudenes vilje litt mer i det siste.

Dette kan muligens skyldes at jeg, disse siste dagene, har tvunget meg selv ut i dette været. Ved flere anledninger. Jeg har syklet til praksis, syklet hjem, syklet til trening, syklet til venner - mens regnet har øst ned over meg. Og for hver gang har jeg latt meg plage litt mindre. Denne siste turen, nå i kveld, syntes jeg egentlig det var litt deilig. Det kan enten være en indikasjon på min tilpasningsdyktighet, eller på at jeg er i ferd med å bli syk. Uansett, så var det i det hele tatt ganske ålreit. Jeg setter faktisk pris på regn. Hvem skulle trodd det?

Et Stamsted

Når man bor i Norge, og i alle fall i en såpass liten by som ikke-Oslo, skal det egentlig litt til for at man lykkes i å finne et Stamsted. Du vet, det stedet man gjerne kan gå ofte, bare for å henge, kanskje kjøpe noe å drikke. Et sted hvor det er rett atmosfære, beliggenhet, meny og prisklasse. Where everybody knows your name. Når det gjelder utesteder for en tur på byen, har jeg et slikt allerede. Det heter Storås Utested, og er lokalisert herlig sentralt i midtbyen, knappe ti minutters gange unna dørstokken min. Der finner jeg den beste dansemusikken, den billigste vinen og de artigste folka (skjønt tidvis også noen av de trasigste, men ikke mange nok til at det utbalanserer de som er bra). Derimot har jeg alltid savnet et stamsted for døgnets tidligere tidspunkt. Jeg har aldri egentlig vært et sånt "kafé-menneske." Kafeer begrenser seg gjerne til en billig, god kaffe (jeg liker ikke kaffe), dyre kaker, dyre salater, og litt dyre kakaoer som egentlig bare er noe posepulver og vann med krem på toppen. Å henge på en restaurant blir liksom litt i overkant. Men nå har, utrolig nok, et nytt sted i Trondheim sentrum tatt seg av denne problemstillingen. Et eller annet fantastisk inspirert menneske har stupt inn og startet en diner. Klassisk, tidløs amerikansk diner. Sjakkrutet gulv, 50-talls reklameskilt og filmplakater, jukeboks til pynt, egen milkshake-meny og en matmeny med alt fra pannekakefrokost til burger og grillmat. The works. Pair-A-Dice heter stedet, men for min del vil det nok alltid bare gå under navnet Diner'n. Det har vært åpent i en uke, og jeg har vært innom tre ganger. I dag ble jeg referert til som en "regular." Pent. Dette stedet er altså mitt stamsted nå. Hit kommer jeg til å dra ofte. Jeg er allerede avhengig av Oreo-milkshaken deres. At dette stedet finnes, også i Trondheim av alle steder, gjør meg veldig glad.

Helg!

Jeg elsker helg. Helg gjør livet verdt å leve.

Jeg elsker også å rollespille med Maja. Vi koker opp så herlig mye rart sammen. Om det er derfor vi klarer å sitte på MSN i 12 timer for å spille ut smådetaljerte relasjoner, eller om det er fordi vi gjør dette at alt det kule skapes, er jeg ikke helt sikker på. Men bra er det, åkke som. Jeg skulle ønske hun hadde like lite liv som meg, slik at vi kunne gjort det oftere. Men jeg tar det jeg får, og er kjempeglad for det.

Noe annet jeg elsker akkurat nå, er den nye diner'n på hjørnet. De har en nydelig milkshake, og i dag skal jeg teste burgerne deres. Atmosfæren og stilen er det i alle fall ingenting å si på. Jeg har klart å lure med meg ikke bare én, men hele TO venner for anledningen. Hurra!

Og helt til sist: Takk for Damien Rice og musikken hans. Den har en mirakuløs evne til å roe nervene.

Regnfrie Dager

Hurra for de siste dagene, som har vært tørre og fine! Litt kjølige, men bevares, det er da oktober i Norge, og så lenge kulden ikke kombineres med noe vått, så er jeg kjempefornøyd!

Ok Knær

I dag er jeg takknemlig fordi knærne mine ser ut til å kanskje ha blitt litt bedre. De siste tre dagene på trening har jeg i alle fall klart å jogge litt på tredemølle. Hurra!

Må også legge til et aldri så lite fnis over at det forrige innlegget, hvor jeg snakket om å skjerpe meg mht. hyppigheten på oppdateringer, ble skrevet for en måned siden.