Dagens Ord: Effektivitet

I dag har jeg utrettet følgende:

Jobbet med studieoppgave på skolen
Vært på forelesning
Trent i nesten en time
Tatt omvei innom sentrum på vei hjem
Hentet julegaver som hadde ankommet butikken
Spist en saklig vegetarmiddag
Kjøpt gavepapir- og bånd

Det må spesifiseres at dagens treningsøkt var den tredje på rad, og jeg føler meg sprek og kul.

Novembernytt

Jeg klarte å dra meg til trening etter skolen i dag også. Ganske utrolig, med tanke på hvor ufyselig været var, og hvor blaut jeg ble på føttene etter bare et par minutters trasking. Men femti minutter på elipsemaskinen gjorde underverker, og jeg har følt meg frisk og sprek siden da. Jeg har også spist litt klementin i dag, sunt for kropp og nam for kjeften. I går kveld la jeg meg tidlig, men fikk ikke sove før sent, derfor er jeg ganske trøtt nå i kveld, og skal på nytt prøve å legge meg tidlig og dermed kanskje klare å sovne litt lettere. Jeg har trua på at dette skal gå bra. PBL-gruppa er nesten ferdig med studieoppgaven. Det er den siste. Den aller siste. Ikke bare før jul, men i det hele tatt. Neste semester er det jo bare praksis og bacheloroppgave. Herlig. Til tross for deprimerende hæslig vær klarer jeg å holde humøret ganske godt oppe (hvis bare Maja ser bort fra den ufine, lettere aggressive SMS-en jeg sendte henne i morges da jeg var på vei til skolen).

På Bena Igjen

Det er i dag tre uker siden sist jeg var på noe som lignet på trening. Det var forrige gang jeg var på yogakurset. I dag kom jeg tilbake, etter å ha skulket to ganger på rad. Det gikk egentlig mye bedre enn forventet, tatt i betraktning de to latmannsukene jeg har hatt. Klarte til og med å gjøre en sånn spenstig tøy-og-bøy-greie med beina som jeg aldri har fått til før. Jeg prøvde egentlig bare for å prøve, og da jeg faktisk fikk det til ble jeg så paff at jeg nesten begynte å le. Timen var i alle fall ganske oppløftende, og jeg skal definitivt ikke skulke neste gang, som forøvrig også er siste. Jeg skal samtidig prøve å motivere meg mer til å dra oftere for litt sånn generell kondistrening. Hørt den regla før? Joda. Men hvis jeg prøver på nytt ofte nok, så blir det jo en slags regelmessighet i det likevel.

Juleværet varierer litt, men de mange timene med julemusikk på iPoden min holder humøret og håpet oppe. Kåpemønsteret mitt har ankommet, så nå er det fritt fram for å bestille ulla. Rød julekåpe, hurra!

Julefotografering

Jeg har tidligere uttalt at jeg ikke er videre begeistret for unger. Jeg er til og med litt redd dem, særlig den minste sorten. Likevel må jeg tilstå at jeg i løpet av de siste ukene har myknet opp litt rundt akkurat dette. Jeg innrømmer at det finnes søte unger. Dette innså jeg for alvor etter dåpen for noen uker siden, da jeg kom hjem med et minnekort stappfullt av søte babybilder. Unger skal etter sigende være vanskelig å fotografere, og jeg skal ikke hevde at jeg syntes det var direkte enkelt, men jeg drister meg til en påstand om at jeg klarte å framprodusere minst et par blinkskudd, i alle fall. Slik begynte jeg min "karriere" som barnefotograf. I dag tok jeg neste skritt. I anledning min kusines datters 7-årsdag, var jeg på familiebesøk med gave og kamera parat. Det snødde nydelig ute mens vi var der, og min kusine kom til å tenke på at hun ville jeg skulle ta noen bilder av datteren hennes, og at hun dessuten trengte bilder hun kunne bruke til årets julekort. No time like the present, svarte jeg, og aksjonen ble iverksatt. Min kusine stylet ungen, vi henta fram noen props (nissejakke, bamser, sittepute, samt en lys levende kaninunge som var så søt at jeg fikk hull i tennene), og så bar det ut i snøen foran et par grantrær. Denne ungen var herlig å jobbe med. Hvis alle unger er som henne foran kamera, kan jeg gjerne bli barnefotograf på heltid, altså. Hun var blid, hun improviserte fantastisk da jeg sa bare finn på litt forskjellig å gjøre, og hun var tålmodig. Hoppende blekksprut, så tålmodig. Den hvite kjolen hun hadde under den jakken var ganske tynn, og det var kaldt, men hun klaget ikke. Det er ikke til å benekte at min generelle oppfatning av unger er mye mer positiv nå enn tidligere. En særdeles oppløftende opplevelse. Jeg føler jeg har utviklet meg litt både som fotograf og som barnevennlig person. Slettes ikke verst.


De spesielt interesserte kan se et lite utvalg av favorittbildene mine her.

Gøy Med Mobilen

Noe av det morsomste med disse nymotens mobiltelefoner, synes jeg, er å laste ned forskjellige temaer til dem. Følgelig er det dette jeg har drevet på med de siste par timene. Nå er den nye mobilen min klar for jul, klar for vinter, og klar for søte valper og dekorative rosa blomster. Enn det.

Jeg har også vært litt konstruktiv i dag, og bært bort et tonn med plast- og papirsøppel til miljøstasjonen, noe som frigjorde mye plass fra gangen min. I tillegg har jeg vasket et lass med klær, og forbereder meg i skrivende stund på å rydde rommet. Jeg liker egentlig å rydde, for det blir så fint etterpå - det er bare litt vanskelig å komme i gang.

Det Snør Mobiltelefoner

Hatten av for Chess, som leverer en kjapp og knirkefri leveranse og kundebehandling etter at man har besluttet seg for å "bli en av dem," som de sier. Jeg har alltid likt Chess, og man kan sannelig spørre seg hvorfor jeg ikke har blitt en av dem for lenge siden. Stort sett handler det om ubetenksomhet og rastløshet fra min side, som har gitt utslag i at jeg har bundet meg til det første og mest tilgjengelige jeg har kommet over - altså Telenor. Det var selvfølgelig helt til jeg innså at det finnes egentlig ikke noe mer tilgjengelig enn en nettside, og fra den oppdagelsen (snakk om å finne opp hjulet på nytt, lizzm) var veien kort til å bestille både nytt abonnement og ny mobiltelefon. Min nye mobiltelefon er en sexy liten Sony Ericsson W595, type hvit. Jeg liker Sony Ericsson. Min aller første mobiltelefon var av den arten, den som jeg fikk i julegave av mamma da jeg var 15 år gammel. Bortsett fra at da het det bare Ericsson. Deretter gikk jeg gjennom en liten mørkeperiode hvor jeg hadde et par Nokia-telefoner, men kom meg på rett kjør igjen for et par år siden. Mobiltelefoner har sannelig kommet langt i løpet av de siste 12 årene. Min første var en liten murstein av elektronisk glede, mens nå holder jeg en liten flis av elektronisk glede i stedet. Med kamera. Og radio. Og mp3-spiller, og det er ikke måte på. Noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig trenger alt dette, og svaret er vanligvis nei, faktisk ikke. Men det er omtrent umulig å få en stilig mobiltelefon uten det, så da blir det slik. For det er det viktigste - at den er stilig. Den må se bra ut. Passe med imaget, lizzm. Mobiltelefonen er en så viktig del av en person i dagens samfunn, at det er lett å vurdere folk etter hvilken type de har, farge, kostbarhet osv. Min nye sier at jeg er snill, litt kul, og enkel å ha med å gjøre. Min gamle (som jeg forøvrig fremdeles bruker, inntil det nye SIM-kortet aktiveres) sier at jeg er enkel, tøff og "low maintenance." Tror jeg. Kanskje jeg bare er sprø, men jeg liker å gi mine elektroniske leketøy personligheter. For eksempel er laptopen min litt av en kranglefant, men vi er venner likevel.

Julestemninga er på topp i dag. Bra snø, bra temperatur, julesanger på iPoden, og grøt til lunsj på skolekantina.

Internettet

Noen ganger kommer internett med ett og annet som får meg til å le godt og lenge.

Dette er en sånn greie. Les og le. Vær glad for at det finnes mennesker som lager sånt.

Sidebar: Det snør. Masse. Hurra!

Noe

Hm, jeg er sikkert takknemlig for noe i dag også. Et eller annet. Jeg må bare tenke meg litt om.

...

Jo, det er diner'n da. Når alt annet slår feil, så er det alltids diner'n. Fine diner'n. Og etterpå skal jeg rydde rommet mitt, så det blir fint. Og se mange episoder av 30 Rock. Jaggu fant jeg noe positivt med livet mitt i dag også, likevel.

Shopping

Shopping gjør meg glad når det er mørkt, kaldt og vått ute. I dag har jeg sikret meg atter en julegave, litt adventspynt til heimen, noen rensende produkter fra Body Shop som forhåpentligvis skal få ansiktet mitt til å se litt mindre ut som om noen har kastet opp på det, og gavepapir. Også mat. Aldri undervurder gleden av mat, hvis man er sulten og ikke har spist annet enn et lite beger melonyoghurt hele dagen.

Julegaver

Jeg har følt meg konstruktiv og kreativ i dag. Jeg har fått orden på hele fem julegaver allerede, for det meste til familiemennesker. Det føles litt rart å være ute i så god tid, men veldig godt også. Flink, føler jeg meg.


Latmannsuka er over, og jeg har kommet meg opp av senga, ut av soverommet, og inn på stua. Her sitter jeg bra godt, og venter på kveldens episode av Top Model, for å se om Frøydis klorer seg videre. Det er jo bare tre av dem igjen nå, så det blir ganske spennende. Heia Frøydis! (Det er så artig å kjenne noen som er litt kjendis.)

Latmannsuke

Jeg synes hver høst burde ha én uke hvor det er tillatt å være komplett ubrukelig. Jeg er nå ved enden av en slik uke som jeg bevilget meg selv, og det har vært deilig. Syv dager hvor jeg ikke har gjort annet enn å være halvannen dag på skolen, sovne i 3-4 tiden om natta, våkne i 14-tiden om ettermiddagen, ligge i senga og se tv-serier på laptopen (det har gått mye i 30 Rock og Huset På Prærien), msn-nerde med ymse folk, samt en og annen sosial tur utenfor døra. Tre av disse turene har vært på den fantastiske diner'n Pair-A-Dice, også kjent som mitt stamsted. Jeg trives veldig godt der. Milkshaken er fremdeles knallgod, og oreo cookie-smaken har stukket seg ut som min favoritt enn så lenge. En annen sosial tur innebar å dra lenger hjemmefra enn rundt kvartalet, da jeg besøkte Maja og så filmen Half Nelson mens vi spiste fiskeboller i hvitsaus som jeg laga. Jeg elsker fiskeboller i hvitsaus. Særlig hvitsausen. Nam. Filmen var så som så, men det mest fascinerende med den var at hovedpersonen, som spilles av Ryan Gosling, var utrolig lik Majas karakter i Star Wars-kampanjen, sånn i personlighet og type. (Og med dette går vi over til nerdemodus en liten stund.) Det som gjorde det ekstra fiffig, var jo at vi bruker nettopp Ryan Gosling til å portrettere hvordan denne karakteren ser ut, og det har vi gjort siden før vi visste om den filmen. Så det ble litt som å se den karakteren i levende live, bare utenfor Star Wars-universet. Sært, men kult. Og vel verdt å se filmen for. Den siste sosiale utflukten var forøvrig min tantes 50-årsdag i går, lørdag. Nærmeste familie gikk ut og spiste, og etterpå satt vi litt på et utested hvor min tante tvang på meg en drink. Hun hadde ikke helt skjønt det der med at bursdagsbarn skal bli påspandert drikke, ikke omvendt, men jeg ga til slutt etter bare for å gjøre henne fornøyd. Det var to karer som framførte levende musikk akkurat mens vi var der, og jeg gjorde min tante både flau og glad ved å be dem om å spille bursdagssang for henne. Halve lokalet sang med, i alle fall bordene rundt oss, og det var veldig overraskende bra stemning. Jeg var kanskje mest fornøyd med at min tantes søster, som altså er min mor, valgte å ikke drikke noe særlig.

Apropos familie, var jeg i barnedåp for en uke siden, til min søsters nr. 3. Det var jo greit nok. Jeg gjorde min søsterlige plikt, så ingen er sure på meg i år, og det er jo ganske kjekt da. Jeg ble også gitt det ærefulle oppdrag å ta bilder som kunne brukes til takkekort, og syntes jeg klarte meg ganske bra til å ta det så på sparket som jeg gjorde. Det hjalp at ungen var herlig å jobbe med, da. Så blid! Jeg liker kanskje ikke unger, men jeg tror jeg likte denne.

Apropos apropos familie - det er visst høysesong for det. Forrige helg var det dåp, denne helga var det altså 50-årsdag, og neste helg fyller min kusines datter 7 år, så da blir det selskap og familieforening der også. Det er forøvrig også en unge jeg faktisk liker, særlig nå som hun begynner å bli ferdig med den alderen hvor jeg er redd dem. Hun er på mange måter veldig lik meg selv da jeg var i den alderen, og det synes jeg jo er veldig kult.

Gjennombrudd

Da jeg møtte to av jentene på bachelorgruppa mi igjen i dag, ante jeg ikke hva vi egentlig skulle gjøre. Det var snakk om å prøve å finne et par sykepleiere fra jordmorutdanninga, og høre om noen av dem kanskje kunne henvise oss til litteratur eller noe. Mot alle odds, i motsetning til alle tidligere ganger vi har vært der oppe og snoket, fant vi dem begge denne gangen. Og den ene ga oss en skikkelig boost. Ikke bare var hun særdeles positiv til temaet vårt og oppmuntret oss voldsomt, men hun kunne også fortelle at det på biblioteket nettopp har ankommet en masteroppgave om dette temaet, skrevet av en jordmorstudent nå rett før sommeren som var, og som studenten hadde fått A på. Der ville vi få gode tips om hva som er verdt å ta med, hvordan oppgaven kan bygges opp, og ikke minst: litteraturliste. Hurra! Vi føler vi har mye sterkere grep om oppgaven nå, og det at vi har valgt et så sjeldent tema (de fleste sykepleiere vet ikke engang hva hyperemesis er for noe) teller positivt for oss. Jeg er veldig fornøyd med gruppa mi, og gratulerer meg selv med godt valg.

En Etterlengtet Frihelg

Folk som har barn vet kanskje hva jeg mener med frihelg. Når barna kanskje er borte på besøk hos besteforeldre eller tanter og onkler eller noe, og man derfor får nyte litt fred og ro i huset. Slik er denne helgen for meg, nå som begge de to jeg bor sammen med er borte. Det er nesten ubeskrivelig deilig. De er stort sett snille folk, for all del, men jeg trives nå best alene, for det meste. For ikke å snakke om det faktum at de jevnlig drar med seg sine egne venner og bekjente på middagsbesøk og gud vet hva. Denne helgen har jeg derfor sett fram til lenge, og nå nyter jeg den i fulle drag. Bare meg. Ingen samboere, eller samboeres gjester. Vidunderlig.

Den første lille snøen falt i går. Jeg elsker den første snøen. Det var bare noen lette, små flak som på ingen måte la seg på bakken, men det var skjønt likevel. Det gjorde meg glad. "I get a little warm in my heart | When I think of winter" som Tori Amos synger. Det ga meg den ekstra energien jeg trengte til å komme meg på trening etter skoletid. Og jeg var veldig flink. Trente veldig bra. I en hel time. Syklling og roing og crosstrainer. Crosstrainer, eller ellipsetrener som det også kalles på norsk, er sånn cirka best i hele verden, og lokalets nyeste apparat. Det var ikke mange som brukte det da jeg var der i går, men folk er jo livredde for noe nytt, så det blir nok mer populært med tiden. Selv har jeg vært borti den slags tidligere, og vet derfor utmerket godt hvor fantastisk denne greia er. Den er behagelig å bruke, trener de fleste store muskelgruppene, og gir virkelig forbrenningen noe å bryne seg på. Jeg akter å kose meg med den i morgen også, før jeg skal til Maja og spille rollespill.

Rollespill, ja. Der er enda en ting jeg er glad for. Jeg gleder meg veldig. Også blir det fint å få Maja tilbake fra Oslo. Jeg er glad for at hun har hatt denne lille ferieturen og fått anledning til å få et lite avbrekk fra hverdagen, men jeg er ikke mindre uselvisk enn at jeg er enda gladere for at hun kommer hjem igjen. Man savner jo sine beste venner, tross alt.