Null hull

Kjeften min er magisk. Jeg kødder ikke. Den er tvers igjennom, uten tvil, enestående og magisk. I alle de år har omtrent hver eneste person jeg har snakket med om det ømtåelige temaet visdomstenner og fjerning av disse, erklært med en større eller mindre grad av skrekkslagenhet at dette er noe av det verste som finnes. Trekke visdomstenner? Det grusomste en kan tenke seg! Bortsett fra å fjerne dem kirurgisk, med skjæring i tannkjøttet; det er enda verre.

Vel, i dag fjernet jeg en visdomstann; den siste tanna jeg hadde hull i. Den ble fjernet kirurgisk, i en salig blanding av skjæring i tannkjøtt og trekking med tang. Her måtte alle kluter til, for den lille rakkeren satt både dypt og godt. Men gjorde det vondt? Nei.

Det skulle heller ikke gjøre vondt, da. Det er derfor det finnes bedøvelse. Bedøvelse er noe annet jeg er uendelig takknemlig for eksistensen av. Halleluja. Fire stikk i tannkjøttet rundt min lille klump med visdom, og jeg kjente intet. Ikke gjorde stikkene noe vondt, heller. Mer magi! Men uansett; den faktisk smerten ville komme i etterkant, fikk jeg beskjed om. Når bedøvelsen gikk ut. Derfor skulle jeg få med ti Ibux-tabletter med høy styrke; 600 mg, og ta en ved behov, men maks fire ganger om dagen. Greit nok, da knipser jeg vel smertestillende i noen dager, tenkte jeg.

Bedøvelsen ble satt kl. 1400, samtidig som jeg tok et par smertestillende (profylaktisk). Klokken 1730 tok jeg min første smertestillende. Det er i skrivende stund intet mindre enn seks timer siden, og den første har så langt også vært den siste. Jeg har ikke antydning til vondt. Det er litt ømt, men bare hvis jeg gaper unormalt høyt, eller trykker litt på kinnet. Jeg spiste helt vanlig middagsmat klokken 1830, da jeg hadde matpausen min på sykehuset. For ja, jeg følte meg faktisk pigg nok til å dra rett til kveldsskiftet mitt i praksis etter inngrepet. Jeg har ikke blitt hoven, og jeg har ikke fått noe blåmerke(r).

Jeg tror ikke jeg kommer til å ta noen flere av de tablettene. Jeg tror ikke jeg trenger dem. Fordi kjeften min er magisk.

Absolute Rollespillweekend

For en deilig uke! Fullstappet med mildvær, latskap, tannfiksing og ikke minst; rollespill. Selv om jeg vet at mildværet senere kommer til å sparke meg i trynet i form av at alt vannet fryser til glattholke igjen, klarer jeg ikke å la være å fryde meg litt over den mer komfortable temperaturen som har rådet over de siste dagene. Å kunne gå utenfor døra uten skjerf, lure og to par votter, har vært vidunderlig. Det er nok juks og bedrag, men det føles litt som om våren såvidt har gløttet gjennom skylaget og annonsert sin nært forestående ankomst. Og (bare tanken på) våren gjør meg veldig, veldig glad.

Rollespill, ja. Mitt livs lys. Min tilværelses små solstråler. Mitt hverdagslige, kjedelige livs oppturer. Jeg gledet meg lenge til denne uken, med prospektet for rollespill både torsdag og fredag og lørdag. Halleluja! Etter litt for lang dødtid var det sannelig på tide. På torsdag var det Star Wars, gode gamle Star Wars med Tykkebolla Feiten som GM. En herlig 15-timers lang session som varte helt til fredag morgen. Slik som i gode, gamle dager. Vidunderlig, sexy og glamorøst. Fredag bød på GURPS Traveller Interstellar Wars. Første spilling i noe nytt, for og med oss som ikke er så travle bestandig. Jeg var spent på hvordan det ville gå, og ble svært fornøyd. Gruppedynamikken fungerte som smør, og både pc-er og npc-er var kule og gøyale. På lørdag var det duket for mer Star Wars, men en annen gruppe enn den første. En ville kanskje tro jeg etter to kvelder/netter med sci-fi var begynt å bli litt lei, men dengang ei. Star Wars er like fornøyelig, alltid. Det viktigste er gode medspillere og en dyktig GM. Og det er jeg så heldig å ha.

Null hull! kan jeg nevne nå til sist. Tannlegetimen på torsdag gikk over all forventning. Slettes ikke så smertefullt eller fryktinngytende som jeg hadde overbevist meg selv om at det ville bli. Den kjekke tannlegen min var ikke bare kjekk og hyggelig; han var også veldig flink. Jeg har riktignok ett hull igjen, men det befinner seg i en visdomstann som uansett skal skjæres ut førstkommende torsdag. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg gleder meg til det, men jeg gruer meg faktisk ikke noe særlig, heller. Enn det!