Manglende eksamensnerver

For en gangs skyld klarer jeg å ikke grue meg til eksamen. Dette skyldes delvis at det er muntlig forsvaring av oppgaven, og kanskje delvis fordi jeg har kommet så grundig inn i sommermodus at jeg egentlig ikke helt klarer å tenke på det. Tidligere pleide jeg å bli vettskremt ved tanken på muntlig eksamen, men etter at jeg hadde et par slike på litteraturvitenskap på NTNU og fant ut at det var disse jeg fikk best karakterer på, har denne frykten roet seg grundig. Jeg er åpenbart flinkere til å prate for meg enn til å skrive akademiske oppgaver og tekster, så da kan det vel ikke gå dårligere enn det gjorde på oppgaven. Oddsene er altså gode for at jeg skal klare å snakke meg til en A, eller i alle fall en B. Og jeg kan være fornøyd med en B, altså.