Sove på magen

Da jeg våknet i morges oppdaget jeg til min forundring at jeg lå på magen. Det ser jeg på som veldig positivt, etter nesten en uke med å bare ligge på rygg, og en sjelden gang bittelitt på siden, fordi alt annet har vært vondt og plagsomt. Å sove på magen er ganske herlig, synes jeg. Det er et aldri så lite kunststykke, som ikke alle folk behersker. "Hvordan klarer du å sove på magen?" spør de forundret. "Får du ikke trynet fullt av pute da?" Jeg pleier ganske enkelt å bare vri hodet til siden, men det er det visstnok ikke alle som klarer, på en komfortabel måte. Kanskje det har noe med smidighet å gjøre. Jeg er jo overraskende smidig. Se der, enda en ting jeg kan være glad for. Alt er ikke tapt ennå.