Jeg har etter hvert begynt å gjeste så mange bryllup at jeg føler meg kvalifisert til å evaluere dem. Først ute er bryllupet til venninna mi Hanne, som gifta seg nå sist helg, lørdag 26. september. (Nettsiden deres finnes på haslene-hox.no)
Brud og brudgom: 6
Hanne var akkurat så vidunderlig skjønn som alle nok forventet, og Sindre var svært stilig og kjekk i bunad (med hatt!). Det perfekte par. Som de strålte!
Fotomuligheter: 6
Både brud og brudgom lot seg villig fotografere ved en rekke anledninger. Under vielsen, på kirketrappa, før og under og etter middagen. At jeg ikke kunne ta bilder innendørs eller etter mørkets frembrudd er kun min egen skyld for å ha ødelagt blitsen min. Hanne er virkelig fotografens drøm, og selv fra mitt begrensede utvalg har jeg alt funnet flere favoritter. (Et utvalg finner man på min smugmug-side.)
Grining: 5
Jeg pleier ikke å grine i bryllup. (Jeg kan snakke om hva jeg "pleier" og ikke etter å ha vært i fire stykker, sant?) Jeg smågrein litt under talene til Helge og Rigmor i fjor, og ble litt blank under vielsen til Jen og Tor i sommer. Denne gangen var saltvannet på plass allerede da brura kom gående opp til alteret, med en småskjelvende bukett i hendene. Men så var jo også Hanne så vakker at det nesten var vondt å se på. Det hjalp heller ikke mot snufsefaktoren å se Sindre tørke bort noen tårer der han satt foran presten. Jeg griner jo som oftest mest av å se andre grine, og det var mange blanke øyne og en del snufs denne dagen. Talene deres bidro også litt.
Taler: 4
Jevnt over var det mange gode taler og talere. Stikkordet her er "mange". Av alle bryllup jeg har vært i har jeg aldri hørt så mange taler, verken under middag eller kaffe/kaker. Middagen varte i fire og en halv time(!), og blant de ti(!) talerne var noen mer skravlesyke enn andre. Dette var en noe ny opplevelse for meg, da jeg er vant til at tale er noe man kun ofrer seg til å holde fordi det er ens plikt, og da skal det helst skje fort. Men det var gode taler, altså. Jeg lo godt mer enn én gang.
Middag: 5
Deilig middag og kjempegod mat, og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i lammekjøtt. Dette var gode saker, også med to serveringer, til og med! (Jeg klarte riktignok bare én, da jeg jo måtte spare litt mageplass til etterpå ...) Serveringen gikk tidvis uendelig sakte, noe som bidro til at middagen varte så lenge. På ett tidspunkt gikk det nesten et kvarter fra da en stresset toastmaster ga signalet, til maten ble bragt fram (og det etter at de tidligere hadde snakket med ham og sagt at de var klare og bare ventet på tegn). Men den som venter på noe godt, osv. Et nydelig måltid, med god drikke til! Det er tross alt bedre å ha god tid til å spise, enn å stresse seg gjennom det.
Kaker: 5 (men egentlig 6)
Et bredt utvalg på bordet, alle kakene var kjempegode (alle jeg rakk å smake, i alle fall), og det var rikelig til alle. Det var til og med vafler! Jeg er stor fan av vafler. Det eneste som trekker ned er at jeg ikke fant yndlingskaken min, men siden den kommer fra bakeriet Franske Nytelser i byen var ikke det så rart, så nå gjør jeg meg bare vanskelig.
Gjester: 5
Jeg var smånervøs i forkant, fordi det kun var Johan og Marte jeg kjente av alle gjestene. Så viste det seg at to andre også var bekjente som jeg såvidt visste av, og etter å ha dristet meg til å også prate med en hyggelig forlover og en skravleglad bestemor følte jeg meg mer avslappet. Det er vanskelig å være så sjenert og sosialt utrygg som meg, men til å være et selskap med så mange ukjente gikk det svært godt, og jeg koste meg, jeg. Jeg må også trekke fram faren til Sindre som stod for mange flotte bilder, mye god underholdning, og generelt bra stemning. For en utrolig kul fyr!
Sted: 6
Da jeg hørte at vi skulle være langt uti gokk oppi fjellet, var jeg litt skeptisk. Kaldt og forblåst og tungvint, tenkte jeg - og tok skammelig feil. Jeg legger meg flat. Grødalen var et nydelig sted, for tiden stappfull av vidunderlige høstfarger. Vangshaugen er en fantastisk plass, så naturskjønn, historisk og romantisk. Brudeparet la også alt til rette for at jeg skulle ha råd til overnatting (halvt arbeidsledig og pengelens nyutdannet slask som jeg er) og for at jeg skulle få eget rom (i stedet for å dele med noen ukjente). Suppa fredag kveld samt frokost lørdag og søndag var inkludert. Fabelaktig! Jeg kunne blitt værende mye lenger med den største fornøyelse.
Sluttkarakter: 6-
Et helhetlig svært godt gjennomført bryllup som bar preg av god og gjennomtenkt planlegging. Stappfull av estetiske sanseopplevelser (alt fra den skjønne brud til de nydelige kaker til den storslåtte natur). God stemning, bra sted, bra folk. Og jeg dro hjem med et stilig bordkort, et pent hefte full av sanger, og et polaroidbilde av meg selv som aller skyldigst mumser kake. En kjempeopplevelse jeg aldri vil glemme, og definitivt verdt å gå glipp av en arbeidshelg for.
Brud og brudgom: 6
Hanne var akkurat så vidunderlig skjønn som alle nok forventet, og Sindre var svært stilig og kjekk i bunad (med hatt!). Det perfekte par. Som de strålte!
Fotomuligheter: 6
Både brud og brudgom lot seg villig fotografere ved en rekke anledninger. Under vielsen, på kirketrappa, før og under og etter middagen. At jeg ikke kunne ta bilder innendørs eller etter mørkets frembrudd er kun min egen skyld for å ha ødelagt blitsen min. Hanne er virkelig fotografens drøm, og selv fra mitt begrensede utvalg har jeg alt funnet flere favoritter. (Et utvalg finner man på min smugmug-side.)
Grining: 5
Jeg pleier ikke å grine i bryllup. (Jeg kan snakke om hva jeg "pleier" og ikke etter å ha vært i fire stykker, sant?) Jeg smågrein litt under talene til Helge og Rigmor i fjor, og ble litt blank under vielsen til Jen og Tor i sommer. Denne gangen var saltvannet på plass allerede da brura kom gående opp til alteret, med en småskjelvende bukett i hendene. Men så var jo også Hanne så vakker at det nesten var vondt å se på. Det hjalp heller ikke mot snufsefaktoren å se Sindre tørke bort noen tårer der han satt foran presten. Jeg griner jo som oftest mest av å se andre grine, og det var mange blanke øyne og en del snufs denne dagen. Talene deres bidro også litt.
Taler: 4
Jevnt over var det mange gode taler og talere. Stikkordet her er "mange". Av alle bryllup jeg har vært i har jeg aldri hørt så mange taler, verken under middag eller kaffe/kaker. Middagen varte i fire og en halv time(!), og blant de ti(!) talerne var noen mer skravlesyke enn andre. Dette var en noe ny opplevelse for meg, da jeg er vant til at tale er noe man kun ofrer seg til å holde fordi det er ens plikt, og da skal det helst skje fort. Men det var gode taler, altså. Jeg lo godt mer enn én gang.
Middag: 5
Deilig middag og kjempegod mat, og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i lammekjøtt. Dette var gode saker, også med to serveringer, til og med! (Jeg klarte riktignok bare én, da jeg jo måtte spare litt mageplass til etterpå ...) Serveringen gikk tidvis uendelig sakte, noe som bidro til at middagen varte så lenge. På ett tidspunkt gikk det nesten et kvarter fra da en stresset toastmaster ga signalet, til maten ble bragt fram (og det etter at de tidligere hadde snakket med ham og sagt at de var klare og bare ventet på tegn). Men den som venter på noe godt, osv. Et nydelig måltid, med god drikke til! Det er tross alt bedre å ha god tid til å spise, enn å stresse seg gjennom det.
Kaker: 5 (men egentlig 6)
Et bredt utvalg på bordet, alle kakene var kjempegode (alle jeg rakk å smake, i alle fall), og det var rikelig til alle. Det var til og med vafler! Jeg er stor fan av vafler. Det eneste som trekker ned er at jeg ikke fant yndlingskaken min, men siden den kommer fra bakeriet Franske Nytelser i byen var ikke det så rart, så nå gjør jeg meg bare vanskelig.
Gjester: 5
Jeg var smånervøs i forkant, fordi det kun var Johan og Marte jeg kjente av alle gjestene. Så viste det seg at to andre også var bekjente som jeg såvidt visste av, og etter å ha dristet meg til å også prate med en hyggelig forlover og en skravleglad bestemor følte jeg meg mer avslappet. Det er vanskelig å være så sjenert og sosialt utrygg som meg, men til å være et selskap med så mange ukjente gikk det svært godt, og jeg koste meg, jeg. Jeg må også trekke fram faren til Sindre som stod for mange flotte bilder, mye god underholdning, og generelt bra stemning. For en utrolig kul fyr!
Sted: 6
Da jeg hørte at vi skulle være langt uti gokk oppi fjellet, var jeg litt skeptisk. Kaldt og forblåst og tungvint, tenkte jeg - og tok skammelig feil. Jeg legger meg flat. Grødalen var et nydelig sted, for tiden stappfull av vidunderlige høstfarger. Vangshaugen er en fantastisk plass, så naturskjønn, historisk og romantisk. Brudeparet la også alt til rette for at jeg skulle ha råd til overnatting (halvt arbeidsledig og pengelens nyutdannet slask som jeg er) og for at jeg skulle få eget rom (i stedet for å dele med noen ukjente). Suppa fredag kveld samt frokost lørdag og søndag var inkludert. Fabelaktig! Jeg kunne blitt værende mye lenger med den største fornøyelse.
Sluttkarakter: 6-
Et helhetlig svært godt gjennomført bryllup som bar preg av god og gjennomtenkt planlegging. Stappfull av estetiske sanseopplevelser (alt fra den skjønne brud til de nydelige kaker til den storslåtte natur). God stemning, bra sted, bra folk. Og jeg dro hjem med et stilig bordkort, et pent hefte full av sanger, og et polaroidbilde av meg selv som aller skyldigst mumser kake. En kjempeopplevelse jeg aldri vil glemme, og definitivt verdt å gå glipp av en arbeidshelg for.
Innlegg
1 kommentar:
Å så mange fantastiske bilder!
Og veldig god oppsummering av det hele - vidunderlig.
Kjempekoslig å bli kjent med deg!
.Camilla.
Legg inn en kommentar