Kjeften min er magisk. Jeg kødder ikke. Den er tvers igjennom, uten tvil, enestående og magisk. I alle de år har omtrent hver eneste person jeg har snakket med om det ømtåelige temaet visdomstenner og fjerning av disse, erklært med en større eller mindre grad av skrekkslagenhet at dette er noe av det verste som finnes. Trekke visdomstenner? Det grusomste en kan tenke seg! Bortsett fra å fjerne dem kirurgisk, med skjæring i tannkjøttet; det er enda verre.
Vel, i dag fjernet jeg en visdomstann; den siste tanna jeg hadde hull i. Den ble fjernet kirurgisk, i en salig blanding av skjæring i tannkjøtt og trekking med tang. Her måtte alle kluter til, for den lille rakkeren satt både dypt og godt. Men gjorde det vondt? Nei.
Det skulle heller ikke gjøre vondt, da. Det er derfor det finnes bedøvelse. Bedøvelse er noe annet jeg er uendelig takknemlig for eksistensen av. Halleluja. Fire stikk i tannkjøttet rundt min lille klump med visdom, og jeg kjente intet. Ikke gjorde stikkene noe vondt, heller. Mer magi! Men uansett; den faktisk smerten ville komme i etterkant, fikk jeg beskjed om. Når bedøvelsen gikk ut. Derfor skulle jeg få med ti Ibux-tabletter med høy styrke; 600 mg, og ta en ved behov, men maks fire ganger om dagen. Greit nok, da knipser jeg vel smertestillende i noen dager, tenkte jeg.
Bedøvelsen ble satt kl. 1400, samtidig som jeg tok et par smertestillende (profylaktisk). Klokken 1730 tok jeg min første smertestillende. Det er i skrivende stund intet mindre enn seks timer siden, og den første har så langt også vært den siste. Jeg har ikke antydning til vondt. Det er litt ømt, men bare hvis jeg gaper unormalt høyt, eller trykker litt på kinnet. Jeg spiste helt vanlig middagsmat klokken 1830, da jeg hadde matpausen min på sykehuset. For ja, jeg følte meg faktisk pigg nok til å dra rett til kveldsskiftet mitt i praksis etter inngrepet. Jeg har ikke blitt hoven, og jeg har ikke fått noe blåmerke(r).
Jeg tror ikke jeg kommer til å ta noen flere av de tablettene. Jeg tror ikke jeg trenger dem. Fordi kjeften min er magisk.
Vel, i dag fjernet jeg en visdomstann; den siste tanna jeg hadde hull i. Den ble fjernet kirurgisk, i en salig blanding av skjæring i tannkjøtt og trekking med tang. Her måtte alle kluter til, for den lille rakkeren satt både dypt og godt. Men gjorde det vondt? Nei.
Det skulle heller ikke gjøre vondt, da. Det er derfor det finnes bedøvelse. Bedøvelse er noe annet jeg er uendelig takknemlig for eksistensen av. Halleluja. Fire stikk i tannkjøttet rundt min lille klump med visdom, og jeg kjente intet. Ikke gjorde stikkene noe vondt, heller. Mer magi! Men uansett; den faktisk smerten ville komme i etterkant, fikk jeg beskjed om. Når bedøvelsen gikk ut. Derfor skulle jeg få med ti Ibux-tabletter med høy styrke; 600 mg, og ta en ved behov, men maks fire ganger om dagen. Greit nok, da knipser jeg vel smertestillende i noen dager, tenkte jeg.
Bedøvelsen ble satt kl. 1400, samtidig som jeg tok et par smertestillende (profylaktisk). Klokken 1730 tok jeg min første smertestillende. Det er i skrivende stund intet mindre enn seks timer siden, og den første har så langt også vært den siste. Jeg har ikke antydning til vondt. Det er litt ømt, men bare hvis jeg gaper unormalt høyt, eller trykker litt på kinnet. Jeg spiste helt vanlig middagsmat klokken 1830, da jeg hadde matpausen min på sykehuset. For ja, jeg følte meg faktisk pigg nok til å dra rett til kveldsskiftet mitt i praksis etter inngrepet. Jeg har ikke blitt hoven, og jeg har ikke fått noe blåmerke(r).
Jeg tror ikke jeg kommer til å ta noen flere av de tablettene. Jeg tror ikke jeg trenger dem. Fordi kjeften min er magisk.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar