Kom mai, du skjønne

Siste dag i april, og sommeren kan snart erklæres ankommet. Det er fascinerende hvor fort våren kommer og plutselig sender stafettpinnen videre til neste årstid. Og jeg fryder meg. Her er det fryd i bøtter og spann, skal jeg si deg. Vi ser slutten av oppgaven, reiser til Kreta om en liten uke, og i mellomtiden blomstrer Trondheim som aldri før slik at det blir helt greit å komme hjem igjen etterpå.

Jeg gleder meg også over å ha fått turnusen for sommerjobben. Den ser veldig bra ut. Fått fri den helga jeg har bedt om det, og fått fri et par andre helger hvor jeg ikke ba om det, men hvor det passet utrolig godt likevel. Sjefen min er visst telepatisk. Fantastisk.