I alle disse år har jeg klaget over høstregnet. Klaget og avskydd. Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg løper jublende ut på gaten når jeg ser at det sildrer ned utenfor vinduene nå heller, men jeg tror faktisk jeg har tilpasset meg værgudenes vilje litt mer i det siste.
Dette kan muligens skyldes at jeg, disse siste dagene, har tvunget meg selv ut i dette været. Ved flere anledninger. Jeg har syklet til praksis, syklet hjem, syklet til trening, syklet til venner - mens regnet har øst ned over meg. Og for hver gang har jeg latt meg plage litt mindre. Denne siste turen, nå i kveld, syntes jeg egentlig det var litt deilig. Det kan enten være en indikasjon på min tilpasningsdyktighet, eller på at jeg er i ferd med å bli syk. Uansett, så var det i det hele tatt ganske ålreit. Jeg setter faktisk pris på regn. Hvem skulle trodd det?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar