Deretter gikk jeg gjennom en liten mørkeperiode hvor jeg hadde et par Nokia-telefoner, men kom meg på rett kjør igjen for et par år siden. Mobiltelefoner har sannelig kommet langt i løpet av de siste 12 årene. Min første var en liten murstein av elektronisk glede, mens nå holder jeg en liten flis av elektronisk glede i stedet. Med kamera. Og radio. Og mp3-spiller, og det er ikke måte på. Noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig trenger alt dette, og svaret er vanligvis nei, faktisk ikke. Men det er omtrent umulig å få en stilig mobiltelefon uten det, så da blir det slik. For det er det viktigste - at den er stilig. Den må se bra ut. Passe med imaget, lizzm. Mobiltelefonen er en så viktig del av en person i dagens samfunn, at det er lett å vurdere folk etter hvilken type de har, farge, kostbarhet osv. Min nye sier at jeg er snill, litt kul, og enkel å ha med å gjøre. Min gamle (som jeg forøvrig fremdeles bruker, inntil det nye SIM-kortet aktiveres) sier at jeg er enkel, tøff og "low maintenance." Tror jeg. Kanskje jeg bare er sprø, men jeg liker å gi mine elektroniske leketøy personligheter. For eksempel er laptopen min litt av en kranglefant, men vi er venner likevel.Julestemninga er på topp i dag. Bra snø, bra temperatur, julesanger på iPoden, og grøt til lunsj på skolekantina.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar