lørdag 1. november 2008

En Etterlengtet Frihelg

Folk som har barn vet kanskje hva jeg mener med frihelg. Når barna kanskje er borte på besøk hos besteforeldre eller tanter og onkler eller noe, og man derfor får nyte litt fred og ro i huset. Slik er denne helgen for meg, nå som begge de to jeg bor sammen med er borte. Det er nesten ubeskrivelig deilig. De er stort sett snille folk, for all del, men jeg trives nå best alene, for det meste. For ikke å snakke om det faktum at de jevnlig drar med seg sine egne venner og bekjente på middagsbesøk og gud vet hva. Denne helgen har jeg derfor sett fram til lenge, og nå nyter jeg den i fulle drag. Bare meg. Ingen samboere, eller samboeres gjester. Vidunderlig.

Den første lille snøen falt i går. Jeg elsker den første snøen. Det var bare noen lette, små flak som på ingen måte la seg på bakken, men det var skjønt likevel. Det gjorde meg glad. "I get a little warm in my heart | When I think of winter" som Tori Amos synger. Det ga meg den ekstra energien jeg trengte til å komme meg på trening etter skoletid. Og jeg var veldig flink. Trente veldig bra. I en hel time. Syklling og roing og crosstrainer. Crosstrainer, eller ellipsetrener som det også kalles på norsk, er sånn cirka best i hele verden, og lokalets nyeste apparat. Det var ikke mange som brukte det da jeg var der i går, men folk er jo livredde for noe nytt, så det blir nok mer populært med tiden. Selv har jeg vært borti den slags tidligere, og vet derfor utmerket godt hvor fantastisk denne greia er. Den er behagelig å bruke, trener de fleste store muskelgruppene, og gir virkelig forbrenningen noe å bryne seg på. Jeg akter å kose meg med den i morgen også, før jeg skal til Maja og spille rollespill.

Rollespill, ja. Der er enda en ting jeg er glad for. Jeg gleder meg veldig. Også blir det fint å få Maja tilbake fra Oslo. Jeg er glad for at hun har hatt denne lille ferieturen og fått anledning til å få et lite avbrekk fra hverdagen, men jeg er ikke mindre uselvisk enn at jeg er enda gladere for at hun kommer hjem igjen. Man savner jo sine beste venner, tross alt.

Ingen kommentarer: