Regninger?

Regninger er noe man aldri slipper unna, så man kan like gjerne akseptere det først som sist. Jeg har endelig begynt å akseptere at regninger må betales. De forsvinner ikke på magisk vis av seg selv. Faktisk blir de ganske olme av å bli ignorert, og vil i så fall bare gjøre alt i deres makt for at livet ditt skal bli trasigere. Jeg har derfor valgt å omfavne dem. Regningene, altså. De er ikke så ille, bare man har råd til å betale dem. I dag har jeg hatt råd til det. Så jeg har vært flink pike og betalt regningene mine. Husleie, telefon, kredittkort, og mitt SOS Barneby-barn. Nå føler jeg meg veldig dyktig og ansvarlig, og kan møte verden med hevet hode.