C

Endelig kom eksamensresultatet inn. Selv om folk flest sikkert vil mene at alt annet enn toppkarakterer ikke er noe å rope hurra for, er jeg heldigvis ikke like kravstor. Joda, en A hadde vært topp, og jeg hadde vært veldig fornøyd med en B også. Men gitt at vi har en eksamensform jeg på ingen måte føler at jeg behersker (refleksjonsnotat), at vurderingen av hva som er et godt refleksjonsnotat og ikke på HiST later til å avhenge av hvem som er sensor og dennes humør den dagen han/hun retter, samt at over halvparten av kullet landet på en C, er jeg ikke misfornøyd med denne karakteren.

Faktisk er jeg lykkelig over at jeg fikk ståkarakter i det hele tatt, med tanke på at jeg for det meste ikke ante hva jeg drev med. (Pust ut, alle bekymrede lesere som nå funderer på om jeg kan bli en pålitelig sykepleier hvis jeg ikke vet hva jeg driver med; dette gjelder bare oppgaveskriving. I praksis drukner jeg nesten i skryt og lovord.)