Februarnytt

På grunn av etterlysning (faktisk!) tar jeg meg nå tiden til å oppdatere litt på all skjønne utvikling i mitt fantastiske hverdagsliv.

For det første synes jeg det er ganske kult at noen faktisk leser bloggen(e?) min(e?), og tilsynelatende gleder seg til nye innlegg. Noen finner altså en slags merkverdig glede av å lese dette, og det er jo fantastisk. Det gjør det mye mer motiverende å oppdatere, altså. Ye!

For det andre har det kommet ny snø. Mer snø. Tørr snø, men det bryr jeg meg ikke om, for tørr snø er bedre enn ingen snø. Snø legger seg over is, og hvis det blir nok av den, sklir jeg ikke. Hurra! I tillegg er det jo ganske koselig med snø da, sånn egentlig. Særlig når den daler litt sånn pent og forsiktig ned, og man rusler hjem fra praksis en sen mandagskveld mens fullmånelyset danser over Nidelva, og tenker at "joda, naturen er riktig så nydelig, den."

Praksis, ja. Jeg har nettopp påbegynt min tredje uke på nevrologisk sengepost, og trives finfint der. Arbeidsoppgavene jeg får prøve meg på er både utfordrende, spennende og varierte; alt fra intramuskulære injeksjoner til dokumentasjon på datasystemet. Det beste er kanskje likevel arbeidsmiljøet der. Det er faktisk skikkelig bra. Alle er så hyggelige og muntre og hjelpsomme, og jeg tror jeg kanskje (igjen) har fått verdens beste veiledere. Når jeg reflekterer over alle mine praksiserfaringer i løpet av utdanningen min, innser jeg at jeg alltid har vært heldig med mine veiledere. Det er noe jeg priser meg lykkelig for; jeg vet hvor ødeleggende og demotiverende det kan være for et studie å ha en fæl veileder. Riktig så heldig er jeg.

Til sist vil jeg slenge inn en liten hyllest (igjen) til mitt lokale stamsted, diner'n Pair-A-Dice. De har det ikke på menyen, men hver gang jeg spør om de kan lage en bananmilkshake til meg, så gjør de det. Og de lager den bra, og de serverer den med et trivelig og serviceinnstilt smil. I kveld prøvde jeg meg på en vri med banansjokolade, og det gikk også så fint, at. Kjempegode milkshaken, spesiallaget til meg. Jeg liker å tro at jeg er en av yndlingskundene deres, selv om jeg ikke har råd til å henge der fullt så ofte som jeg skulle ønske. Det er et flott sted.