Litt flaks må man ha. Etter å ha tittet ut av vinduet og sett på et skikkelig ruskevær som i perioder herjer over sykehuset (og sannsynligvis resten av byen også), blir jeg først litt motløs ved tanken på at jeg om bare et par timer skal ut og gå i denne "herligheten." Så husker jeg at jeg faktisk har en paraply liggende i garderoben min, som jeg tok med til sykehuset for noen uker siden og deretter lot bli igjen fordi jeg da var for lat til å ta den med meg hjem igjen.
Lenge leve latskapen min.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar