Kampen mot høstdepresjonen

Det finnes perioder hvor det å finne positive elementer i hverdagen er en sann utfordring. Dette er en slik periode. Det er så jeg nærmest må sette meg ned og meditere i en halvtime for å finne noe som gjør det verdt å stå opp om morgenen (og de dagene jeg har en grunn til å stå opp om morgenen, skulle jeg vel helst ønske at jeg ikke hadde det, men bare kunne bli under dyna i stedet). Men jeg fant faktisk noe, også i dag. Teater.

Jeg var på Trøndelag Teater og så stykket Antigone, sammen med en venninne. Det var et helt ålreit stykke, ikke på "wow, dette vil jeg aldri glemme!"-nivå, men i det høyere sjiktet av "bra". Men teaterrushet stopper ikke her. Samme venninne og jeg skal også tilbake førstkommende mandag, for å se Den Stundesløse. Stykkene er nå i sin siste innspurt før de slutter å gå, så derfor blir det slik at vi kaster oss over dem over en slik kort tidsperiode. Men det er jo morsomt. Jeg drar ikke på teater ofte nok, så det er en liten höjdare når det først skjer.

Et annet middel til å støtte opp humøret litt, er noe så enkelt som å gjøre det litt hyggelig på rommet mitt, med litt ryddige omgivelser og levende lys. Jeg føler jeg kommer til å gå til innkjøp av mange lys resten av året.