Håpet

Det er flott å ha håp, folkens. Håpet er liksom siste skanse for ens mentale velbefinnende. Ting kan smadres og falle sammen overalt rundt deg, du kan stå igjen alene uten trygghet, uten støtte, uten et livsgrunnlag, og alt kan føles fullstendig meningsløst og nesten uvirkelig. Men så husker du at det går faktisk opp og ned i livet, og denne tilstanden kommer ikke til å vare for alltid. Det vil komme et snupunkt, gjerne når du minst venter det, kanskje idet du allerede har gitt opp, og da vil alt bli så mye bedre. Du får den jobben du har ventet på, du får den leiligheten du har ønsket deg, og du får et fungerende sosialt nettverk, kanskje til og med en eller to personer du kan stole hundre prosent på. Det skjer, før eller siden. Du må bare holde fast på det håpet. Jeg har håpet. Derfor står jeg opp om morgenen. Derfor søker jeg på stillingsannonser. Jeg venter på det snupunktet, for jeg vet at det kommer.