Jeg står overfor et potensielt luksusproblem. Jeg sier "potensielt" fordi jeg ennå ikke vet om det faktisk vil bli det, men det er lurt å være føre var og ha tenkt over saken før den eventuelt dukker opp.
Dette handler selvsagt også om jobbting. Som tidligere nevnt fikk jeg altså plutselig et intervju kastet etter meg, og under intervjuet fikk jeg inntrykk av at det gikk bra (skjønt, det fikk jeg også av det forrige, hvor jeg ikke fikk jobben, så det trenger ikke bety noen ting). Hvis jeg får en av disse jobbene vil de kontakte meg i løpet av uka - de virket spesielt fornøyde med at jeg kan begynne umiddelbart.
Det potensielle problemet ligger i at jeg egentlig ikke vil ha den jobben. Jeg vil ha den i form av at jeg trenger fast inntekt for å kunne flytte for meg selv, men jeg tror ikke egentlig jeg vil trives i den, og jeg har aldri sett for meg at jeg skulle jobbe på sykehjem. I tillegg ble jeg i går ringt opp av et rekrutteringsfirma som jeg sendte inn CV til for noen uker siden, og de vil svært gjerne sende meg på intervju til London for én av ti stillinger i Bristol. Ti stillinger, tjue søkere. 50% sjanse for å få jobben - slettes ikke dårlige odds. Damen jeg snakket med på telefonen i ca 40 minutter mente (basert på samtalen vi hadde) at jeg var perfekt for dette, og at jeg nesten garantert ville komme gjennom intervjuet og faktisk få en av de stillingene, men for alt jeg vet sier de det til alle for å være motiverende og snille. Intervjuene vil være i midten av november.
Her ligger altså dilemmaet. Denne saken har flere potensielle utganger, og det gjelder å velge den riktige.
1) Jeg blir tilbudt jobb på sykehjemmet, og takker ja. Enkelt og greit, ferdig med saken. Jeg har et fast vikariat, kan få meg eget sted å bo, og bli i byen hvor nesten alle jeg kjenner er.
2) Jeg blir tilbudt jobb på sykehjemmet, og takker nei fordi jeg vil holde muligheten åpen for Bristol.
a) Jeg får jobben i Bristol, flytter dit, og får det kjempekult.
b) Jeg får ikke jobben i Bristol, og angrer bittert på at jeg ikke gikk for alternativ 1 til å begynne med, fordi jeg plutselig har verken det ene eller det andre.
3) Jeg blir ikke tilbudt jobb på sykehjemmet, og luksusproblemet er avverget.
Det er en klassisk problemstilling, strengt tatt. Det trygge, kjedelige alternativet som man egentlig ikke er så hypp på, eller det mer spennende og risikable som i verste fall kan føre til at man ender opp med ingenting?
Kjør debatt!
Selv håper jeg at alternativ 3 skal slå til. Tror jeg.
Dette handler selvsagt også om jobbting. Som tidligere nevnt fikk jeg altså plutselig et intervju kastet etter meg, og under intervjuet fikk jeg inntrykk av at det gikk bra (skjønt, det fikk jeg også av det forrige, hvor jeg ikke fikk jobben, så det trenger ikke bety noen ting). Hvis jeg får en av disse jobbene vil de kontakte meg i løpet av uka - de virket spesielt fornøyde med at jeg kan begynne umiddelbart.
Det potensielle problemet ligger i at jeg egentlig ikke vil ha den jobben. Jeg vil ha den i form av at jeg trenger fast inntekt for å kunne flytte for meg selv, men jeg tror ikke egentlig jeg vil trives i den, og jeg har aldri sett for meg at jeg skulle jobbe på sykehjem. I tillegg ble jeg i går ringt opp av et rekrutteringsfirma som jeg sendte inn CV til for noen uker siden, og de vil svært gjerne sende meg på intervju til London for én av ti stillinger i Bristol. Ti stillinger, tjue søkere. 50% sjanse for å få jobben - slettes ikke dårlige odds. Damen jeg snakket med på telefonen i ca 40 minutter mente (basert på samtalen vi hadde) at jeg var perfekt for dette, og at jeg nesten garantert ville komme gjennom intervjuet og faktisk få en av de stillingene, men for alt jeg vet sier de det til alle for å være motiverende og snille. Intervjuene vil være i midten av november.
Her ligger altså dilemmaet. Denne saken har flere potensielle utganger, og det gjelder å velge den riktige.
1) Jeg blir tilbudt jobb på sykehjemmet, og takker ja. Enkelt og greit, ferdig med saken. Jeg har et fast vikariat, kan få meg eget sted å bo, og bli i byen hvor nesten alle jeg kjenner er.
2) Jeg blir tilbudt jobb på sykehjemmet, og takker nei fordi jeg vil holde muligheten åpen for Bristol.
a) Jeg får jobben i Bristol, flytter dit, og får det kjempekult.
b) Jeg får ikke jobben i Bristol, og angrer bittert på at jeg ikke gikk for alternativ 1 til å begynne med, fordi jeg plutselig har verken det ene eller det andre.
3) Jeg blir ikke tilbudt jobb på sykehjemmet, og luksusproblemet er avverget.
Det er en klassisk problemstilling, strengt tatt. Det trygge, kjedelige alternativet som man egentlig ikke er så hypp på, eller det mer spennende og risikable som i verste fall kan føre til at man ender opp med ingenting?
Kjør debatt!
Selv håper jeg at alternativ 3 skal slå til. Tror jeg.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar