Julefred

Jeg merker at mange innlegg handler om jul nå, men jeg lar det stå til, for det er jo tross alt jul. Nå er den her endelig igjen. Og jeg er veldig glad i jul. Selv når jeg ikke egentlig hadde planer om å gjøre noe særlig julete i år, klarte det jaggu å snike seg inn noen elementer likevel. Plutselig, i siste liten, sluttet jeg å stritte imot og falt for alle julete fristelser. Så ble det altså likevel juletre med pakker under, kakebaking, marsipangris og julebrus - og er jeg særdeles fornøyd med dette. Særlig juletreet. Jul uten juletre er bare ikke ordentlig jul. For første gang i år kjøpte jeg vanlig gran i stedet for edelgran. Jeg kjøper vanligvis edelgran fordi den ikke drysser, og fordi jeg egentlig synes den er en anelse finere. Men i år skal jeg jo flytte før julen egentlig er over, så da var det ikke så nøye med dryssinga, og vanlig gran fikk jeg for halve prisen av en edel. Ikke at vanlig gran er stygg, altså. Jeg er kjempefornøyd med årets tre, og har allerede knyttet sterke emosjonelle bånd til det, sånn som jeg alltid gjør med juletrær. Trær er for meg noe som har både sjel og følelser, og det er viktig for juletrærne at de får fylt sin funksjon. Derfor skal jeg passe på å bruke mye tid på å sitte på stua og beundre treet når jeg er hjemme, slik at det føler seg verdsatt.

Ettersom jeg jobber på julaftens kveld, benyttet jeg anledningen til å treffe litt familie på lille julaften. Den delen av familien som faktisk er skikkelig ålreit, koselig og grei å ha med å gjøre. Min kusine og hennes 8 år gamle datter. Selv om våre mødre konsekvent klarer å krangle (med både hverandre og oss) så busta nesten fyker, klarer min kusine og jeg å oppføre oss som folk. Stort sett. Julaften hos min kusine i fjor var kjempekoselig, og lille julaften der i år var også veldig bra. Jeg fikk være med på å pynte treet, så i løpet av dagen og kvelden har jeg altså pyntet hele to juletrær. Slettes ikke verst. Etterpå så vi alle på "Grevinnen og hovmesteren", selvfølgelig. Da er det endelig jul.