Nedtelling

Det er altså 12 dager igjen til jeg reiser til England nå. Til tross for hastverk og stress angående flytteprosessen, gleder jeg meg veldig. Det skal bli kjempespennende å komme til et helt nytt sted, bli kjent med nye folk, oppholde meg i et mye mildere klima, finne leilighet, komme til ro, og i det hele tatt starte på et helt nytt kapittel av mitt liv. For lenge har jeg nå forsøkt å tviholde på en tilværelse som de fleste i min omgangskrets allerede har snudd ryggen til, og det har gitt meg en økende følelse av å ikke passe inn. Jeg har blitt oppfordret til å se framover, legge fortiden bak meg, "bli voksen" så å si, og akseptere at livet går videre, folk vokser fra hverandre, og at ting som en gang var viktig for andre ikke lenger er det. Jeg har brukt mye tid på å fornekte dette, men nå som jeg endelig har tatt oppfordringen til meg og faktisk skal videre med mitt eget liv, føles alt betraktelig bedre. Jeg er ikke lenger den som står igjen alene. Jeg er den som suser fram, griper mulighetene jeg får, og legger fortiden bak meg. Et nytt liv, en ny tilværelse, en ny Vero.

2009 gikk på ingen måte slik jeg planla og forutså for et år siden. Ingen spikra, fast jobb som sykepleier i Trondheim. Ingen kjøp av leilighet på Møllenberg. Ingen flytting i løpet av høsten. Og akkurat nå er jeg egentlig ganske glad for det. Jeg er ikke klar til å gro fast på ett sted ennå. Flere eventyr venter fortsatt på meg. 2010 blir Året med stor Å.