Adventskos

Det som jeg i utgangspunktet hadde sett for meg ville bli en kveld hovedsaklig preget av administrativt arbeid med litt mat, endte opp med å bli tidenes adventskosekveld. Der var det pyntet til jul, det luktet pepperkaker og klementiner, det ble servert grøt med mandel i, noen hadde kjøpt med verdens deiligste kake, og bare kjempetrivelige, hyggelige, herlige mennesker var til stede. Jeg følte meg både velkommen og inkludert, og det var helt ubegripelig digg. Alt var ordnet, alt var så enkelt, alt var så greit. Ikke noe mas, ingen innvendinger til ditt og datt, ingen som plutselig og uforutsett skiftet mening om noe som tidligere hadde vært inplisitt. Jeg innser at det finnes ennå folk som ikke har tømt meg, og som jeg gjerne kan tilbringe mer tid sammen med i fremtiden. Folk som gir litt, og ikke bare får. Folk jeg har noe til felles med, og føler en viss tilhørighet til. Jeg innser også at de personene som faktisk gjør tilværelsen min bedre, litt for lett havner i skyggen av de som gjør den slitsom. Jeg burde ikke la det skje, og mitt nyeste prosjekt blir å legge mer fokus på disse positive elementene som fremdeles finnes i livet mitt. Jeg må slutte å avskrive alle på vegne av bare noen få.

Veronca, Veronica, slå upp din parasoll
Din vän har gått ifrån dig, men spelar det nån roll?
Det finns så många andra, du hittar säkert en
när det dagas.